Jeg leste bloggen til Emmeline i dag og det satte igang endel tenking. Hun skriver om husarbeid og vasking. Det fikk meg til å tenke tilbake på tiden før alt ble snudd om, før jeg ble syk. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg syntes husarbeid var forferdelig morsomt, men jeg må vel innrømme at jeg hadde litt støv på hjernen og likte å ha det ryddig, rent og sortert rundt meg. Jo mer skittent og rotete det var jo artigere var det å gyve løs på det for så å nyte resultatet når det ble ferdig. Jeg bor i en leilighet over 2 plan og pleide å ta hele huset hver fredag, vinduer ble pusset hver 14. dag.
Så ble jeg syk og ble raskt satt på cellegift. Giften tappet meg for all energi som fantes. Jeg husker en kveld min mann og jeg skulle skru sammen et vitrineskap, han trengte meg til å holde imens han skrudde. Jeg sovnet utmattet i stolen mellom hver ting jeg måtte holde. Siden den gang har jeg fått igjen mye energi, men er ikke helt der enda. Legen forteller meg at det ikke er sykdommen som gjør meg så sliten men fatigue (kronisk utmattelsessyndrom) og det psykiske. En liten trøst er jo det.
Nå støver huset ned og det ligger rot i kriker og kroker. Mannen min er også syk (ikke kreft) og har ikke mye krefter, men hjelpes å han gjør sitt beste. Han lager mat, vasker klær, hjelper meg med praktiske ting om masse annet, uten han hade jeg ikke klart meg. Dere jenter som leser dette vet sikkert hva jeg mener, det skal helst gjøres på min måte. :-)
Tilbake til Emmeline sitt innlegg om vasking. Hun klager sin nød over alt som skulle vært gjort og om hvordan ting hoper seg opp. Etter å ha lest innlegget hennes sitter jeg utrolig nok igjen med en følelse av misunnelse. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne ta en pille som ga meg en stor dose energi så jeg kunne gyve løs på huset. Vaske, gnikke, rydde og sortere mens skumspruten står. Ta pauser i stolen med en kopp te imens svetten siler på ryggen. Sette på favorittmusikken og gyve på igjen for så å ta en dusj, sette meg med i go'stolen og nyte resultatet, deilig sliten. Når jeg er i butikken myser jeg på forskjellige vaskemidler, sølvpuss og vindusrens og drømmer om å kjøpe en masse remedier og sette igang.
Dette er hva jeg drømmer om. Hadde noen sagt til meg for drøye 2 år siden at jeg ville sitte å drømme om å vaske ville jeg trodd vedkommende var skvatt gal. Jeg har drømmer på øverste og nederste hylle - energi til å vaske og en tur til New York.
Så er det en ting til jeg gjerne vil ta opp imens jeg har din oppmerksomhet. :-) Jeg har siden jul blitt eremitt. Har en intens motvilje mot å forlate huset uten at jeg vet direkte grunnen. Dette går ut over bl.a. vennskap. Jeg håper bare så inderlig at dere forstår - det er ikke dere jeg skyr. Spesiellt gledet jeg meg til et "symøte", jeg har fått symaskin til jul og vil gjerne få tips og råd. Når et nærmet seg dagen for symøtet med gode venner og bekjente steg uviljen mot å gå ut brått. Ikke tro at jeg ikke liker dere eller ikke gidder, det er ikke der det ligger. Skal jeg leke hobbypsykolog vil jeg si at jeg er temmelig sliten nå av det psykiske presset av å måtte gå på MR & CT annehver mnd for så å måtte møte opp til en nervevrengende legetime hvor legen forteller om cellegiften har virket de siste 2 månedene. Dette er ikke lett og jeg synes de 2 månedene i mellom bare går fortere og fortere av gårde. Fantasien lever sitt eget makabre liv og den krisemaksimerer et meste. Vær snill å prøv å forstå. Jeg har en herlig vennegjeng og det er ikke dere det står på. Håper å se dere igjen snart, jeg er mer enn gjerne åpen for besøk. Håper også at eremittilværelsen snart er over og at jeg snart er å se ute igjen. Gleder meg til våren og å gå i skogen med hundene.
Ha en flott uke og takk for oppmerksomheten!
