Vel - for enkelte har badesesongen startet. Det gjelder visst bare for gale nordlendinger og nakenhunder, noe annet har jeg ikke sett i vannet... Dette bildet er tatt mandag etter vår faste, daglige Oslotur. Det var iaf skikkelig varmt i sola! 
Så idyllisk er det på Vispen etter at snøen er borte og før badegjestene kommer... Hvor skal vi gjøre av oss når badegjestene kommer?
Ellers er vi dagpendlere til Oslo. Har nå unnagjort 6 strålinger og har 19 igjen. Det føles som jeg tilbringer all min tid i bilen... Heldigvis for meg har jeg hyggelig selskap i bilen, dessverre for Teddymannen har jeg munndiarè. Den 2. juni løper jeg (løper ja!) for siste gang ut av strålebunkersen på Ullevål og da har jeg tenkt å unne meg en dimmepresang - en GPS! Litt rart med denne strålingen, den tar ca 4 minutter, ikke ser jeg noe, ikke lukter jeg noe og ikke hører jeg noe bortsett fra knirking i maskinen når den skifter posisjon og alarmen da maskinen stråler - vel, ikke at jeg hører noe som helst da, jeg ligger med MP3 spilleren på alltid. Kanskje det hele er humbug? ;-) Vel vel, mulig jeg trekker tilbake den uttalelsen om jeg er en av dem som blir skinnflådde av dette, noen får jo 3. grads forbrenninger. *grøss* So far so good. Er ikke rød på det bestrålte området engang. Enda...I taket over maskinen er det et digert slags underbelyst glassmaleri, det er som om jeg ligger på ryggen på bakken og kikker opp mot et flott fransk slott med utsmykninger på gesimsen, stjernehimmel og en måne bak noen skyer. Bildet lyser bare opp da maskinen er på, men jeg skal høre med mitt hyggelige stråleteam en dag jeg husker det om de kan la lyset være på så jeg får tatt et flott bilde av det. Bildet heter forøvrig "Sanctuary".
I dag tenkte jeg at jeg skulle spandere på meg et par nye bukser. Åhhh som jeg hater å kjøpe bukser og dagens shopping gjorde ikke situasjonen bedre. Jeg kan ikke fatte at jeg ikke for noen pris kan få dratt en bukse over flesket som er 2-3 nummer større enn de jeg har hjemme?? Har størrelsene blitt nedregulert siden sist jeg kjøpte bukser??? Funderer på å enten kapitulere til tights og skjørt eller å emigrere til Afghanistan og skaffe meg en rosa burqa... 
Eller hva med en litt mer moteriktig Burberry burqa?? Riktig deprimerende å kikke etter bukser altså... Resultatet ble at jeg gikk hjem tomhendt...
(4 siste bilder rappet fra Ullevål sykehus og nettet.)
Satt og funderte på hva jeg skulle sette som overskrift på dette innlegget da jeg hørte Britney Spears synge "Out from Under" i bakgrunnen. Stjal tittelen jeg og syntes det passet perfekt - jeg er på vei out from under... Det har vært en høst og vinter fra dype hælvette men nå er våren her og jeg klarer innimellom å se litt lysere på ting. Det at jeg kan se litt lysere på ting skyldes en kombinasjon av flere ting; - sola er tilbake, en herlig, morsom, hjelpsom sønn og sist men ikke minst - min uvurderlige støtte, mannen i mitt liv - min trofaste Teddymann som står ved min side i tykt og tynt. Han har vært med på alle legetimer og under all behandling. Håper han skjønner hva dette betyr... Pappa kan ikke få fullrost Teddymannen nok, og pappa er ikke den som vanligvis slenger rundt seg med superlativer... Det sure oppsynet på bildet under skyldes uvilje mot å bli litt promotert. :-)
Da jeg ankom akutten hadde jeg feber på 40.1 og en CRP på 273... Massiv betennelse med andre ord. Jeg ble dyttet full av dop og før jeg visste ordet av det hadde de tappet ut 350ml gøgge fra såret mitt. Jaja... Ble kjørt opp på en avdeling, fikk penicillin intravenøst og derfra gikk alt til helsike. Vil ikke skrive så mye om det, men enkelte skulle ALDRI ha jobbet med mennesker!! For å si det sånn så dro jeg hjem etter et døgn og pendlet så frem og tilbake til sykehuset 3 ggr daglig for de intravenøse medisinene... Helt til veneflonen gjorde sinnsykt vondt og noen oppdaget at den hadde stått inne 2 døgn for mye... *fres* Jeg hadde underarm som Skipper'n og veneflonen ble fjernet. Siden det har jeg gått på medisiner hjemme. I morgen, mandag, skal jeg innom sykehuset igjen for en CRP sjekk og håper den har gått den riktige veien.