Mot til å takle å se seg selv....

Jeg har gått på cellegift en stund...Fikk min første gift den 6. oktober i fjor og har fått i alt 6 kurer med 3 ukers mellomrom. Den siste ble satt den 21. januar i år. 2 uker etter den første dosen ble satt mistet jeg håret. Jeg har alltid hatt langt, tykt hår. Da jeg fikk vite at håret kom til å gå bestemte jeg meg for at det var jeg som skulle bestemme når håret skulle gå, ikke cellegiften. Så min kjære mann ble delegert til å ta hårtrimmeren og barbere det av... Parykk har ikke vært min ting, så jeg kjøpte et lass med hodeplagg, men det ble til at jeg har kun brukt et par buff. Jeg så meg selv i speilet engang da jeg var helt skallet, og det synet gjorde meg kvalm... Så deretter dukket jeg under speilet når jeg skulle dusje og har ikke sett meg selv skallet siden.

Bildet over kom til i dag.... Litt over en måned etter siste cellegift. I vanvare glemte jeg å dukke under speilet da jeg skulle dusje. Da synes jeg det værste var gjort og bestemte meg for å dokumentere hårvekstens fremfrift. Dette bildet ble tatt av mannen min og lagt ut på brystkreftgruppa på Facebook i "skalleriet". Når det først var gjort bestemte jeg meg for at jeg likesågodt kunne legge det ut her...

Jeg ser av besøkstallene mine her på bloggen at jeg i dag rundet 2500 besøk....Jeg er imponert. Trodde aldri i min villeste fantasi at så mange ville ramle innom. En kjapp statistisk hoderegning skulle tilsi at fler av de som har tittet innom enten har eller er pårørende til noen med brystkreft. Om noen kan få noe som helst positivt ut av at jeg "går ut av skalletskapet" så er mitt mål oppnådd. Jeg har valgt å være helt åpen om sykdommen. Dette har jeg fått pes av fra noen, men de aller fleste har tatt det positivt. Det henger fremdeles dumme tabu igjen rundt det å ha kreft. Disse tabuene vil jeg til pers. Ved å stå frem som skallet (vel - ikke helt skallet da! :-)) har jeg vel allerede tråkket over grensen for et tabu - kvinner skal ikke vise seg skallet. En modig og tøff medsøster jeg kjenner har fått pes på jobben fordi hun velger å gå ut skallet. Så modig er ikke jeg.

La ikke samfunnet rundt deg diktere hvordan du skal se ut. Gjør som du føler for. Til onsdag, altså i overmorgen, skal jeg opereres - høyre bryst og lymfer under armen skal bort. Det er mulig jeg vil gå uten protesen innimellom. Uansett er det mitt valg. Om du ser meg - kom bort og si hei da! :-)

Ha en flott mandagskveld dere der ute i Blogglandia - og våg å være den dere er!