Ny blogg!

Da jeg synes det ble for mye sykdom på denne bloggen har jeg startet en ny. Vil du følge den setter jeg pris på det. Uansett - takk for følget på denne!

Ny bloggadresse: http://brusemyrtrollet.blogspot.com/

Nag nag nag

Jeg har ei venninne som har som misjon i livet å mase på meg om å blogge. Bildet over passer meget godt, spes med tanke på at jeg har 2 stk hunder av rasen til venstre, chinese crested. Masevenninna har et hus full av sånne så dette er vel det mest passende bildet jeg har hatt på bloggen.

Over til sykdom og elende: Sist torsdag troppet jeg opp på SØF for min andre dose gift og for første gang i min historie med cellegift hadde jeg for dårlige blodverdier for å få dosa mi. Immunforsvaret lå under grensa. Jaja. Fikk beskjed om å troppe opp mandag som var og da var veriene bra igjen og dose ble satt. Måtte opp på anestesien for å få satt veneflon siden mine blodårer er som meg; lite samarbeidsvillige. Nå har jeg 2 doser innabords, til mandag kommer forhåpentligvis den tredje og så er det en uke ferie. Skal bli godt. Jeg må samtidig huske å takke nevnte masevenninne for pass av min lille dyreflokk når jeg er på SØF. Håper du skjønner at vi er veldig takknemmelige. 

Ellers har jeg funnet ut av at jeg har vært alt for stillesittende i vinter. Siden jeg har lammelser i beina pga gift er jeg litt dårlig å gå på is og snø. Den eneste trimmen jeg har fått har vært inne på kjøpesenter og det er ikke bra nok. Det endte med at vi kjøpte en ergometersykkel og på den sykler jeg 3 X 10 minutter daglig. Det er målet iaf. Merker allerede bedring i formen faktisk. 

Nå gleder jeg meg til søndag for da er det fastelaven og våren er offisiellt her. Snille Teddymannen har kjøpt fastelavensris til meg, et must her i huset. 

Ønsker alle som kikker innom en riktig god helg - ikke glem å kose deg!!!

Shit happens

Vel vel, shit happens. Var på storkontroll og så klart hadde mine kjære Xelodatabletter sluttet å virke. et var visst ikke greit for høyere makter at jeg satt i go'stolen og knaska piller. Tilbake på ny intravenøs gift. Den skal settes èn gang i uka i 3 uker og så èn uke fri. Det negative er at jeg må vise fjeset mitt oftere på sykehuset og STIKKINGA i lanken. Pleieren spurte da hun satt den første dosa om jeg hadde VAP. Da ble jeg sur. VAP'en jeg hadde førte til sepsis og 16 døgn på sykehus, så nei det har jeg ikke!! Det positive er at jeg fikk lov til å få gifta i Fredrikstad i stedet for på UUS. Jaja. Etter å ha synes synd på meg sjøl noen dager (les: uke) dukket jeg opp på SØF for første dose. Ikke nevneverdige bivirkninger, er kanskje litt mer trøtt om kvelden og sover bedre. Ikke at jeg skal klage på det. Da jeg begynte å komme meg litt ovenpå ringte de fra UUS og sa at blodproppen hadde hjemlengsel og var kommet tilbake til meg. Hurra. Sprøyter i 6 måneder igjen. Smilet satt langt inne da gett.

EEEELLLLLEERS.... Driver to (3) ufaglærte med 10 tommeltotter og prøver å montere og sette opp dusjkabinett og ny servant. Det skrider sakte frem, men Teddymannen er da kjempeflink. Snille sønn stiller opp så jeg har håp om å få skurt flesket i et kabinett før julevasken skal tas. 

For å holde sytingen vedlike så er jeg møkka lei vinteren og det mest besøkte nettstedet på min PC er www.pent.no. Apropos PC så fikk Teddymannen virus på sin og måtte levere den på rep. I abstinens dro han fram min gamle PC fra skapet som har vært død i et år bare for å se om det kunne være håp. Joda, en startet opp som bare rakker'n viste seg at det var brudd i strømforsyningen som lett lot seg fikse. Er det rart jeg venter på våren så jeg får gravd meg ned??? 

Tusen takk til dere som er innom og leser og dere som er innom og legger igjen en liten hilsen. Jeg setter veldig pris på det. Beklager sytingen, men jeg måtte få skrevet av meg noe gørr. Torsdag er det ny omgang poison. Fikk flyttet det fra fredag til torsdag sien fredagene er hellige for meg. Nei, jeg er ikke muslim, men fredag er helg. Vær snill å kryss noen fingre for meg så at denne gifta virker som jernet, i mellomtiden sitter jeg trassig her og venter på glimt av vår.

Støv på hjernen

Jeg leste bloggen til Emmeline i dag og det satte igang endel tenking. Hun skriver om husarbeid og vasking. Det fikk meg til å tenke tilbake på tiden før alt ble snudd om, før jeg ble syk. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg syntes husarbeid var forferdelig morsomt, men jeg må vel innrømme at jeg hadde litt støv på hjernen og likte å ha det ryddig, rent og sortert rundt meg. Jo mer skittent og rotete det var jo artigere var det å gyve løs på det for så å nyte resultatet når det ble ferdig.  Jeg bor i en leilighet over 2 plan og pleide å ta hele huset hver fredag, vinduer ble pusset hver 14. dag. 

Så ble jeg syk og ble raskt satt på cellegift. Giften tappet meg for all energi som fantes. Jeg husker en kveld min mann og jeg skulle skru sammen et vitrineskap, han trengte meg til å holde imens han skrudde. Jeg sovnet utmattet i stolen mellom hver ting jeg måtte holde. Siden den gang har jeg fått igjen mye energi, men er ikke helt der enda. Legen forteller meg at det ikke er sykdommen som gjør meg så sliten men fatigue (kronisk utmattelsessyndrom) og det psykiske. En liten trøst er jo det.

Nå støver huset ned og det ligger rot i kriker og kroker. Mannen min er også syk (ikke kreft) og har ikke mye krefter, men hjelpes å han gjør sitt beste. Han lager mat, vasker klær, hjelper meg med praktiske ting om masse annet, uten han hade jeg ikke klart meg. Dere jenter som leser dette vet sikkert hva jeg mener, det skal helst gjøres på min måte. :-) 

Tilbake til Emmeline sitt innlegg om vasking. Hun klager sin nød over alt som skulle vært gjort og om hvordan ting hoper seg opp. Etter å ha lest innlegget hennes sitter jeg utrolig nok igjen med en følelse av misunnelse. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne ta en pille som ga meg en stor dose energi så jeg kunne gyve løs på huset. Vaske, gnikke, rydde og sortere mens skumspruten står. Ta pauser i stolen med en kopp te imens svetten siler på ryggen. Sette på favorittmusikken og gyve på igjen for så å ta en dusj, sette meg med i go'stolen og nyte resultatet, deilig sliten. Når jeg er i butikken myser jeg på forskjellige vaskemidler, sølvpuss og vindusrens og drømmer om å kjøpe en masse remedier og sette igang.

Dette er hva jeg drømmer om. Hadde noen sagt til meg for drøye 2 år siden at jeg ville sitte å drømme om å vaske ville jeg trodd vedkommende var skvatt gal. Jeg har drømmer på øverste og nederste hylle - energi til å vaske og en tur til New York.

Så er det en ting til jeg gjerne vil ta opp imens jeg har din oppmerksomhet. :-) Jeg har siden jul blitt eremitt. Har en intens motvilje mot å forlate huset uten at jeg vet direkte grunnen. Dette går ut over bl.a. vennskap. Jeg håper bare så inderlig at dere forstår - det er ikke dere jeg skyr. Spesiellt gledet jeg meg til et "symøte", jeg har fått symaskin til jul og vil gjerne få tips og råd. Når et nærmet seg dagen for symøtet med gode venner og bekjente steg uviljen mot å gå ut brått. Ikke tro at jeg ikke liker dere eller ikke gidder, det er ikke der det ligger. Skal jeg leke hobbypsykolog vil jeg si at jeg er temmelig sliten nå av det psykiske presset av å måtte gå på MR & CT annehver mnd for så å måtte møte opp til en nervevrengende legetime hvor legen forteller om cellegiften har virket de siste 2 månedene. Dette er ikke lett og jeg synes de 2 månedene i mellom bare går fortere og fortere av gårde. Fantasien lever sitt eget makabre liv og den krisemaksimerer et meste. Vær snill å prøv å forstå. Jeg har en herlig vennegjeng og det er ikke dere det står på. Håper å se dere igjen snart, jeg er mer enn gjerne åpen for besøk. Håper også at eremittilværelsen snart er over og at jeg snart er å se ute igjen. Gleder meg til våren og å gå i skogen med hundene. 

Ha en flott uke og takk for oppmerksomheten!

Nytt år - nye muligheter

Godt Nytt År til dere som henger med bloggen! Jeg har hatt en herlig jul med familien, koselig og lunt. 

Det har snødd endel her da, men det er jo pent å se på når det legger seg i hekken. 

Min nydelige sønn tok på seg findressen i dag, han skulle på skoleball.  Synes ikke det var lenge sien han kjørte trå-traktor sammen med nabogutta jeg.... Utrolig som tiden flyr, i år er han russ.

Nissen kom med symaskin til meg på julaften. Jeg har lenge hatt lyst til å sy dresser til mine nakne gutter og nå har produksjonen blitt satt i gang ved hjelp av ei snill jente som sendte meg mønster og ferdig klippet dress. Takk Liv Jorun! Her er Deno, motvillig modell til en av mine første kreasjoner. 

Skal se om jeg ikke blir flinkere til å blogge i det nye året selv om det kanskje ikke er så mye vetthugt å si alltid. Jeg vil ikke at dette skal bli en ren "kreft-blogg" og vil prøve å balansere det med andre innlegg som ikke handler om sykdom. 

Når det er sagt (hehe) må jeg si at jeg har det veldig greit. Energien kommer saaaakte krypende, skulle gjerne ønske den kom litt fortere, en jeg skal ikke klage. Det er så mange som har det så mye værre enn meg. Jeg går fremdeles på xeloda, cellegifttabletter, og har ingen bivirkninger verd å snakke om. Sånn sett er jeg også heldig for bivirkningslista i xelodapakken er LANG.  Jeg går til overvåkning -kalles også kontroll - hver andre mnd og det er vel det eneste som er slitsomt. Nå gleder jeg meg til våren og i år skal terrassen brukes maaaaasse!!

Til dere som sender boinker og varme tanker: Kan dere være så snille å sende masse boinker og varme tanker til min venn Sebastian som ligger på DNR nå? Han trenger det virkelig. 

Ha en fin vinter og takk for alle hyggelige kommentarer!!

Snart jul

I skrivende stund er det nøyaktig en uke til jul. Hvor har tiden blitt av?? Det var jo jul for en måned, ikke sant?? 

Her er ordet "julestress" et fremmedord her i huset. Vi koser oss og slapper av og hygger oss sammen. I dag har min kjære mann pyntet huset imens jeg tok en cowboystrekk på sofaen, jeg trengte visst den. Han hadde hengt opp stjerne i vinduet, pyntet med nisser rundt omkring og tent levene lys over alt. Han hadde jammen også fått montert lys i barskapet vårt! 

Min kjære sønn skal lese juleevangeliet i Sarpsborg kirke under skolens julegudstjeneste. Han skal ha på seg sin nyinnkjøpte dress og jeg er så stolt av han! 

På sykdomsfronten er jeg visst inne i en god stim. Jeg var på UUS sist fredag for å få svar på MR og CT og igjen var det ingen forandringer. Xelodaen har gjort jobben sin. Snakk om god julegave da!!

Vi er visst flere som er inne i i god-stimen nå, min venninne Samantha har gjennomgått en vellykket lungeoperasjon og min venn Sebastian fikk i dag beskjed om at det ikke var spredning. Så utrolig bra!! Håper og tror det er fler enn meg og mine som får gode nyheter nå i julen. 

Vi har vært på hyggelig julebord og kost oss med venner og masse hunder. Klart hundene måtte være med! :-) 

Nå sitter vi her omgitt av levende lys og lukten av julerøkelse og svibler. I peisen spraker veden. Til uka kommer julebesøket vårt. Dette skal bli en god jul for familen.

Ønsker alle blogglesere en riktig god jul og håper inderlig at de av dere som trenger det også får gode nyheter til jul. Det er den beste presangen av dem alle...

I'm still standing

Jeg er en treg blogger! Jeg har brukt tiden siden sist til bare å kose meg med familien. Enda en gang har jeg fått gode nyheter på Ullevål og jeg er så glad så glad. Nå håper vi på gode nyheter til jul også og så skal denne julen bli den beste ever. *bank i bordet* 

Veden har kommet i hus og vi har besøk noen dager nå. Vi har det faktisk veldig bra!

Nissene på bildet snek seg med etter en liten shoppingtur i dag... :-)

Herlig sensommer

Den 13. august fyllte min gode sønn 18 år og er nå stor gutt. Kake og favorittmiddag sto selvsagt på menyen. Så dro han og tilbragte helga med noen kompiser og koste seg.

I går, den 11.9. hadde mannen min og jeg vår første bryllupsdag. Vi dro på indisk restaurant og koste oss. Kan ikke skjønne at vi allerede har vært gift ett år, hvor har det blitt av tiden?? Takk kjære mannen min for et herlig år som din kone.

Sykdomsmessig kan jeg jammen ikke klage. Jeg har fremdeles ingen bivirkninger av cellegifttablettene og formkurven er stigende. I dag merket jeg plutselig at litt mer av følelsen i høyre ben har kommet tilbake, da krysser jeg fingrene og håper på mer så jeg kan gå i skogen igjen.

Kjølehetteaksjonen som min venninne og jeg hadde er avsluttet og Moss sykehus (Østfoldsykehusene) har endelig fått sin kjølehette så cellegiftbrukere slipper å miste håret. Takk til Fredrikstad Lions!! Kjølehetteprosjektet

Jeg har begynt med klikkertrening på hundene igjen, noe som gir meg masse glede og pågangsmot. Alt i alt så har jeg det regelrett utrolig bra og koser meg med mine kjære hver dag. Sender varme tanker til alle som trenger det - ikke mist håpet!!

Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa!!!

Jeg har vært på Ullevål og fått svaret på siste CT og MR. Hensikten var å se om de nye cellegifttablettene virker. Jeg må vel ærlig innrømme at jeg ikke hadde store forhåpninger, har prøvd to typer gift før som ikke har virket nevneverdig. Det hadde vært så fint om de nye tablettene virket, da slipper jeg å reise til sykehuset hele tiden og jeg har ikke nevneverdige bivirkninger. 

Så inn til Oslo bar det sist fredag med nervene på utsiden. Men noe av det første legen sier er "I dag er det bare gode nyheter!"  Jeg husker ikke mer etter det jeg....Jeg sov i bilen hele veien hjem, gikk opp og la meg da jeg kom hjem og bare sov... Så dro vi en tur til "systemet" i Strömstad og så på kinarestaurant. 

Denne helga har vi bare brukt til å slappe av... Jeg trodde på forhånd at hvis jeg var så utrolig heldig å få denne beskjeden kom jeg til å hoppe og sprette rundt i dagesvis. I stedet føler jeg meg helt tom og fullstendig utslitt... I dag sov jeg til klokka 1600..... Jeg er i bedre "form" enn i går, da var jeg bare fullstendig potetsekk. Regner med at formkurven stiger brått til uka og til fredag skal vi feire min herlige sønns 18-årsdag. 

Det er så rart... I 2 år har dritten bare gått på. Ikke fort eller mye, men alikevel den gale veien. Det har ikke vært lett å leve med psykisk alltid. Den konstante gnagingen i bakhodet om at "dette går feil vei". Så kommer en beskjed som dette, det har stoppet opp og gått tilbake! Der som de stygge cellene var er det nå plass hvor nytt benvev dannes. Lufta har gått helt ut av ballongen her.Jeg kunne jo ikke fåt bedre beskjed. Jeg er bare så glad og utrolig takknemmelig overfor mitt team med leger. Doktor F. - du er bare den beste!!! 

Hvorfor sitter jeg så og legger ut om private ting som dette her? Jo, i håp om at kanskje ett menneske som trenger å høre dette leser det. Historier om folk det går bra med er som vann i ørkenen for en kreftsyk. Så du som er i min situasjon og kanskje prøver og feiler forskjellige typer gift - ser du??? Det er HÅP!!

Spisestuemassakren

Nei, det har ikke klikka for mannen... Vi fant ut at vårt store, hvite Annika spisestuebord var for stort til stua, det tok for mye oppmerksomhet. Så Teddy henta ned det gamle furuhælvettespisebordet som også egentlig var litt for langt. Stikksag ble innkjøpt og gubben kastet seg over det. Stakkars mannen har jo nakkeprolaps og betalte for jobben med 3 dager på sofaen...

Planen er å beskjære bordet på begge sider (som han har gjort), file/pusse til sageflatene, beise beina mørke og hvitvaske bordplaten. Vi tar det etappevis siden vi ikke besitter hav av energi.
Blir nok fint til slutt!

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær er det noe som heter. Det stemmer her i huset! Vi klarer å gjøre hver dag til en kosedag uansett vær. Regner det ute? Vel, da koser vi oss inne med levende lys og god te, kaffe eller rødvin. Det høres sikkert ut som en klisjè, men det er faktisk sånn vi har det. Det er en positiv ting ved å ha kreft - det er nok ikke mange positive ting med den diagnosen nei - det er å lære å nyte hver eneste dag og å gjøre max ut av den. Det synes jeg vi klarer fint. :-)

På en tur til Moens Blomster i dag fant jeg denne flotte flaska, det er grønn appelsinte med honning, jasmin og ginseng. Skal visskt gi energi og jeg skal jammen prøve!

Dette flotte ildfaste fatet fikk bli med hjem fra dagens shopping. Synes det var så søtt og siden vi så og si bare lager hjemmelaget mat fra bunnen av hjemme nå kommer nok fatet godt med.

En annen ting som lages fra bunnen her er muffins, har blitt helt hekta og bestillt en masse flotte papirmuffinsformer. Kjekt med et et muffinsbrett i teflon, skal testes ut snarest! Det er alltid greit å ha noen muffins på lur i fryseren når venner kommer innom.

Er han ikke søt???

Måtte jo dra med en liten båt hjem også så ikke måka skulle føle seg ensom.
Fredag er det svar på MR & CT for å se hvordan de nye cellegifttablettene har virket. Noianivået er under taket og vi krysser alt som krysses kan for at tablettene har gjort susen. Ingenting kunne vært bedre enn det, jeg har så og si ingen bivirkninger av dem og det er deilig å slippe å se sykehuset så ofte.
Pass på dere selv og nyt sommeren så lenge den varer!

Sommer og blomster

Det er sommer i Skjeberg og vi tilbringer mestreparten av dagene på terrassen når det er vær til det. Heldigvis har det vært mye utevær.
Pappa fyllte 76 år i går og ble feiret med kake. Han satte sånn pris på kake, besøk og gave og det var moro å se.
Det flotte bildet overfor fikk Teddymannen og jeg av min venninne "Fredrik" til bryllupet vårt. Hun har selv brodert det med noe som for meg ser ut til å være et hav av tålmodighet. Tusen takk Fredrik!

Min snille Teddymann kommer hjem med blomster til sin kone titt og ofte. Snille, gode Teddymannen min...

Er de ikke flotte??

Neste bursdag er min sønn som fylle 18 om en knapp måned. Har lagt hodet i bløt når det gjelder gavetips men det er vanskelig. Gode tips mottas med takk! :-)

Gode ønsker

Gode ønsker kan være så mangt. Vår Big Dog Ymer drar seg på sofaen og ønsker seg mange flere dager med sol og sommer. Hundene koser seg verre for tiden, de ligger på et pledd i sola på terrassen.

Vi var som tidligere nevt på en ferietur til Mosjøen. Der bor bl.a. onkel A. Onkel A har i mange år vært sammen med tante R, de var godt sammensveiset på mange måter. I våres døde tante R tragisk så alt for tidlig. Onkel A har i mange år tilbrakt vinterhalvåret i Nepal / India og på en av sine mange turer kjøpte han tankaen på bildet over. Tankaen ble innkjøpt i Lumbini, Nepal - Buddhas fødeby. Tankaen er et bønneteppe som hele tiden utstråler gode bønner, når den ikke er i bruk (man ikke er hjemme) dekkes den med kledet som henger bak og brettes over. Denne tankaen var tante R sin og fikk følge med tante R på sykehuset.

En kveld kom onkel A ut på terrassen med denne tankaen og ville jeg skulle ha den. Er vel ikke nødvendig å nevne at jeg ble veldig rørt? Jeg skal passe godt på denne for tante R, den har allerede fått en fin plassering på veggen. Tusen takk onkel A, jeg setter mer pris på den enn du tror!

Ferietid

Sommer og sol! Vi koser oss i stor stil både hjemme og på ferietur. Siden jeg fremdeles ikke klarer å endre rekkefølgen på bildene her tar jeg bildekommentarer først. :-)

Vi har lagt om kosten stort de siste 2 åra. Vi har blitt fruktjunkies og spiser også store mengder grønnsaker. Nå skal det masse fisk inn i menyen og undertegnede har raidet Norli bokhandel i dag etter enkle kokebøker med fisk. Vi spiste laks på Laksforsen et par ganger i sommer og laksen der anbefales på det varmeste, spesiellt den grillede.

En liten inspirasjonsbok fikk også bli med hjem fra Norli. Her klistrer jeg inn ting som inspirerer, ting jeg blir i godt humør av og ting jeg synes er fine.

Kjempeflott bok! De hadde masse fine skrivebøker i denne serien med forskjellig design og forskjellig størrelse. Jeg som er ei sinke til å bestemme meg måtte bare røske med meg en, ellers hadde jeg vel stått der enda...

Vi kjøpte gassgrill i sommer! Etter å ha brukt kull i alle år var dette noe vi ikke angret på. Ikke mer svidd mat som er rå inni, nå har vi fullstendig kontroll på varmen. Dette bildet er tatt den dagen vi grillet halve Rema. :-)

Så pakket vi bil og bikkjer og satte nesa nordover. Ganske nøyaktig 100 mil fra Skjeberg ligger Mosjøen. Der bor min svigermor og svoger og Teddymannens onkel bor på Grane. Hundene løp løse i onkel sin digre hage fra morgen til kveld og koste seg verre. Her er Bailey i urskogen. :-)

Vi bodde i Jørgenstua til høyre i bildet og fikk skikkelig "hytte-feeling". Hos onkel A er det både hjerterom og husrom.

Den internasjonale homsedagen måtte så klart feires og her heiser Teddymannen og onkel A stolt homseflagget. Jeg har aldri forstått hvorfor folk med en annen legning enn den hetrofile skal diskrimineres! Å attpåtil hevde at en påstått gud misliker homofile synes jeg er forkastelig. Har en gud skapt alt levende har han jammen skapt de homofile også. Det handler tross alt "bare" om kjærlighet og hvem man retter denne kjærligheten til spiller da liten rolle.

På helsefronten føler jeg meg *bank i bordet* knallbra. Energien stiger for hver dag som går og tiltakslysten likeså. Jeg går på cellegifttabletter og har ikke nevneverdige bivirkninger. Sover godt om natten gjør jeg jammen også. Jeg nyter livet i store glupske drag med min familie og tar for meg av sommerens gleder med begge hender.

Håper dere lesere har en herlig sommer også, ikke glem å nyt hvert minutt! Fortsatt god sommer! :-)

Endelig!!!

I går var den store Ullevåldagen her. Nervene lå på utsiden av huden og mørke tanker surret i hue. Det har jo ikke akkurat vært flusst av gode nyheter og jeg fryktet det værste.

Endelig kom legen min og hentet meg, blid og hyggelig som alltid. Inne på kontoret fikk jeg endelig gode nyheter!! CT'en var flott og legen sa hun var fornøyd. Hurra!!!! Gjett om vi var glade! Jeg fikk en resept på cellegifttabletter som jeg skal knaske på hjemme så jeg slipper å komme å få det intravenøst på sykehuset i sommer. Da vi kom hjem ble nyhetene feiret med kake og champagnen ble endelig sprettet. Utover kvelden kom min gode venninne Guro med blomst og godt humør og smil og latter satt løst.

I dag har vi som vanlig kost oss med frokosten på terrassen og de første cellegifttablettene ble fortært. Tvi tvi tvi for at de gjør jobben sin skikkelig!!

Snart kommer min gode venninne "Fredrik" på besøk og i kveld skal vi på stranda med hundene. Ferieplaner skal legges og kanskje grillen startes opp. Sønnen i huset trives på jobb og teddymannen min og jeg har det herlig sammen. Livet er herlig!!

Mer moro

Takk til Lena og Irene for hyggelige kommentarer på forrige innlegg.

Kort blogginnlegg denne gangen, bare en liten oppdatering. Jeg tok CT på tirsdag og hadde knapt kommet inn døra hjemme før en lege fra Ullevål ringte. Skremmende bare det! Joda, de hadde kikket på bildene allerede og oppdaget en blodpropp i venstre skulder. Etter en rask tur til SØF ble det bestemt at jeg skal få blodfortynnende sprøyter i først 6 uker med 2 om dagen og så tilsammen 6 måneder med èn sprøyte om dagen. Så nå får jeg hyggelige besøk av hjemmesykepleien 2 ganger daglig. :-S Jeg som ikke ville dra sykehuset hjem for å si det sånn... Dette begynner jo nesten å bli tragikomisk. Ikke skal jeg drikke for mye rødvin heller.

Ellers går det bra. :-)

Back in business

Det har tatt litt tid siden siste blogginlegg og etter mas, gnål og tjat fra Guro ser jeg meg nødt til å oppdatere litt.

Litt kort sykdomsmessig - jeg får feber av Navelbine og min lege vil ta meg av den og gi meg cellegifttabletter i stedet. Hun mente jeg trengte en real ferie fra sykehus. Hvorfor hun mente det? Vel, her kommer en liten oppdatering....

Som jeg nevnte i forrige innlegg skulle jeg få satt inn en VAP (sentral veneport) og dette ble gjort en mandag for noen uker siden. Innsettingen gikk som smurt, ingen smerter og lite noia. Så kom lørdag etter innsetting den mandagen og som ut av det blå fikk jeg feber i 40. Dro på legevakta som henviste meg til Sykehuset Østfold Fredrikstad (SØF). Teddymannen kjørte oss ned dit og etter blodprøver fikk jeg konstantert en CRP på 376 (!!!) samt blodforgiftning. Oida. Innleggelse nødvendig og noiaen min steg.

Det jeg trodde skulle bli et opphold på max et par dager ble til 16 døgn... Masse intravenøs antibiotika måtte til. Hva problemet var? Jo, betennelse i VAP'en. Min flaks slo til igjen gitt. VAP'en ble fjernet nøyaktig en uke etter den ble satt inn. Så lenge varte den moroa.

Da lå vi der da, i feberørska og med noia. Jeg har en veldig sykehusnoia og dette oppholdet hjalp ikke på selv om jeg hadde enerom og Teddymannen var hos meg så mye han kunne. Jeg sluttet å spise pga noia men maten som ble servert hjalp ikke akkurat på apetitten. På bildet over kan du se det SØF kaller et terteskjell. Skjellet var seigt som tyggis, alt var kaldt, det fulgte med ÈN fiskepuddingbit og ÈN liten selvdød reke kan skimtes over fiskepuddingen. Alt satt fast i tallerkenen. Heldigvis hadde noen slengt på et salatblad, noe som høynet apetittfaktoren betraktelig! *not* Sånn var det hver dag, tørre brødskiver, harde osteskiver, salt mat, seig mat og annet rask. En utrolig snill pleier lagde et fruktfat til meg, ellers overlevde jeg på frukt Teddymannen kjøpte. Aldri så galt uten at det er godt for noe - jeg gikk ned 7-8 kilo hæhæhæ. Nå har jeg vært ute i 2 uker og apetitten har steget noe, men jeg ligger fremdeles lavt i terrenget. Greit er jo det. :-)

Jeg har sikkert sagt det før, men en god ting kan ikke gjentas for ofte så jeg sier det igjen - jeg har verdens beste venner. Vi har jo to kinesiske nakenhunder (og èn xolo) og imens jeg lå innlagt hadde jammen hele kinesmiljøet gått sammen om å muntre meg opp og hele gjengen fra oppdrettere til hundeeiere til folk jeg knapt vet hvem er hadde gått sammen om en helt utrolig gave; et sølvsmykke av en kines, kinesbøker samt et gavekort på "vår" indiske restaurant. For en gjeng. Takk til hver og en i sær.

Nå venter en runde bilder på UUS og mitt noianivå stiger igjen. Håper på gode resultater og at den nye tablettkuren skal bli bra. I mellomtiden prøver vi å kose oss alt vi kan - noe vi begynner å bli ganske flinke til. :-)

Det er vår! Det er vår!

Min trofaste lille venn Deno ligger på armlenet og passer på matmor som tar en cowboystrekk på sofaen. Jeg har gjort unna 3 runder med Navelbine og er fornøyd mtp intervallene og tiden det tar å sette den, knappe 1 time. Evaluering kommer senere, krysser fingrene hardt for at den funker som jernet. Får jo kuren hver mandag i 2 uker og så 2 uker fri og da har jeg virkelig ferie og koser meg værre med mann, sønn, dyr og venner. I dag hadde vi årets første frokost på terrassen i sola, deilig!! Grillen blir innviet snarest.

And then to something completely different. Gubbe og jeg har vært på shopping. Dette bildet kjøpte vi på Skeidar og skal henge over senga vår. Romlemantiske vi nemlig! :-)

Denne indiskinspirerte lykta måtte vi også ha med oss hjem.

Etter å ha sett dette zinkhuset på utallige interiørblogger synes jeg det var så fint at jeg måtte ha et. Dette ble innkjøpt fra Velkommen og jeg må visst ha et par til i forskjellig størrelse men de er vanskelige å oppdrive. Noen som vet hvem som selger dem?

Gubben mente vi trengte et firkantet bord i stedet for et avlangt etter vi ominnredet litt. Så da fikk dette bordet bli med hjem. Under den tibetanske alterduken er det en glassplate.

As blind as a bat?? That's me. Jeg har merkbart sett dårligere i det siste, nesten som om jeg har hatt vaselin på øynene. Da bar det i vei til Specsavers for synstest. Bortsett fra litt dårlig syn mente optikeren jeg hadde grå stær, mest sannsynlig forårsaket av cellegiften. Briller og solbriller med styrke ble bestillt. Så bar det avsted mot fastlegen som mente jeg IKKE hadde grå stær siden synet mitt er dårligere om morgenen enn utover dagen. Han mente jeg derimot kan ha en kjemisk ubalanse i øyet forårsaket av cellegift. Jeg har fått rekvisisjon til øyelege og venter spent på hva han har å si. Er det noen av dere som følger bloggen som har fått problemer med synet i forbindelse med Taxol hadde jeg vært veldig glad om du skrev noen ord om det her på kommentarfeltet eller sender meg en mail på adressen oppe til høyre.

Taxolen har tatt endel av øyebrynene og nesten alle øyevippene. Ikke så greit når det ligger pollen og vulkansk aske i lufta. :-S Mandag skal jeg få innsatt VAP (sentral veneport) og grugleder meg. Gruer meg til inngrepet selv om det er i narkose, man blir liksom "litt sykere" med en VAP innabords. Gleder meg til å slippe stikkinga i handa hele tiden. Gleder meg ekstra til 2 uker ferie etter mandag!

Ha en herlig vår!!

No livnar det i luuuuundar, no lauvast det i liiiii

Like brått som den kom pakket vinteren sammen og forsvant. Den ene dagen jeg kikket ut av stuevinduet var det massive mengder snø i hagen - nok til å skjule det gamle juletreet - og neste dag var det bart og det gamle juletreet lå formelig og ropte om at her bor det latsabber. Snøklokker jeg ikke kan huske at vi hadde har dukket opp faktisk!

Krokusen dukker opp trofast hver vår, men jeg var ute litt for seint til å få se de åpne. Men dette holder vel for å ergre de som fremdeles bor i ei snøfonn? *ondskapsfullt flir*

Jepp, jeg vet det - fargen på husveggen her er grufull. Dessverre ikke mye jeg kan få gjort noe med i og med at vi bor i et borettslag. Trøsten er at det skal renoveres her i 2012 (krysse fingrene) og da blir det forhåpentligvis guddbai 70-tall og hellu 2000. I mellomtiden prøver hu mor å gjøre det beste ut av det. Etter å ha shoppa hos Boligfryd ble hu mor meget fornøyd med hva som havnet i postkassen, nemlig disse to skiltene som tilfredsstiller mors sære humor og en flott bilderamme som gave fra Boligfryd. Tusen takk, og takk for utrolig kjapp service!

Denne stemmer faktisk, det kommer aldri folk når vi har gjort rent!!!

Denne værstasjonen stemmer også helt presis! Hvorfor bruke tusenvis av kroner på høyteknologisk dritt???

Så en ørliten oppdatering på sykdomsfronten - I'm not dead yet som Monty Python sier. Dommedagen jeg skrev om i forrige innlegg kom og gikk, legen var middels fornøyd, kunne vært bedre men kunne vært værre også. Etter 13 runder med Taxol og kjølehette byttet jeg gift til noe potente saker som vi krysser fingrene for at skal gjøre susen. Navelbine heter den gifta. Trenger ikke kjølehette og settes med intervalldager 1-8-21; ergo får jeg 14 dager ferie mellom dag 8 og 21. Yabba dabba dooooo!

Mine skvatt gale men akk så gode venner opprettet sporenstreks en Facebookgruppe for meg. Da jeg kom hjem fra legen den dagen fikset de jammen istand en pølsefest for meg!! Har jeg verdens beste venner eller???? Inn av døra i en mølje ramla Guro, Tormod, lilletroll, Ingeborg, Strømmis og Samantha. Michael var allerede ankommet som hundevakt, snille mannen. Jeg fikk blomster og vin og ble stappa full av pølser. Dere skulle bare visst hvor mye pris jeg setter på dere!!! Min familie (bortsett selvfølgelig fra sønn og mann) glimrer med sitt totale fravær, men hva gjør vel det når en har reale, ordentlige venner som stiller opp i tykt og tynt??

I skrivende stund håper jeg Samantha har gode dager i solveggen på sin nye hytte, at Strømmis koser seg foran peisen med vin og gullfuglen og at Grumsby slapper av i sofaen etter en lang dag på hundetreff. (Et treff jeg gjerne skulle vært på men ikke klarte pga store søvnproblemer!!! Og jeg som preppet hunder i går og greier.... Vel vel, med sol og sommer i sikte blir det nok flere treff!

Takk for alle varme hilsener i kommentarfeltet. Jeg setter virkelig pris på alle sammen. Tusen takk!!!

Test! Har store problemer med å få lastet opp!

Viktig dag

I morgen, den 17., er en veldig viktig dag for meg. Da skal jeg til legen på Ullevål å få greie på om cellegiftkuren har gjort sitt. Jeg har sagt til legen at jeg ikke vil vite detaljer, men om hun er fornøyd eller ikke fornøyd. Sikkert unødvendig å si, men jeg gruer meg hinsides, nervene sitter på utsiden nå. Kryss fingrene er dere snille... Takk...