søndag 30. mai 2010

Mer moro


Takk til Lena og Irene for hyggelige kommentarer på forrige innlegg.

Kort blogginnlegg denne gangen, bare en liten oppdatering. Jeg tok CT på tirsdag og hadde knapt kommet inn døra hjemme før en lege fra Ullevål ringte. Skremmende bare det! Joda, de hadde kikket på bildene allerede og oppdaget en blodpropp i venstre skulder. Etter en rask tur til SØF ble det bestemt at jeg skal få blodfortynnende sprøyter i først 6 uker med 2 om dagen og så tilsammen 6 måneder med èn sprøyte om dagen. Så nå får jeg hyggelige besøk av hjemmesykepleien 2 ganger daglig. :-S Jeg som ikke ville dra sykehuset hjem for å si det sånn... Dette begynner jo nesten å bli tragikomisk. Ikke skal jeg drikke for mye rødvin heller.

Ellers går det bra. :-)

søndag 23. mai 2010

Back in business


Det har tatt litt tid siden siste blogginlegg og etter mas, gnål og tjat fra Guro ser jeg meg nødt til å oppdatere litt.

Litt kort sykdomsmessig - jeg får feber av Navelbine og min lege vil ta meg av den og gi meg cellegifttabletter i stedet. Hun mente jeg trengte en real ferie fra sykehus. Hvorfor hun mente det? Vel, her kommer en liten oppdatering....

Som jeg nevnte i forrige innlegg skulle jeg få satt inn en VAP (sentral veneport) og dette ble gjort en mandag for noen uker siden. Innsettingen gikk som smurt, ingen smerter og lite noia. Så kom lørdag etter innsetting den mandagen og som ut av det blå fikk jeg feber i 40. Dro på legevakta som henviste meg til Sykehuset Østfold Fredrikstad (SØF). Teddymannen kjørte oss ned dit og etter blodprøver fikk jeg konstantert en CRP på 376 (!!!) samt blodforgiftning. Oida. Innleggelse nødvendig og noiaen min steg.

Det jeg trodde skulle bli et opphold på max et par dager ble til 16 døgn... Masse intravenøs antibiotika måtte til. Hva problemet var? Jo, betennelse i VAP'en. Min flaks slo til igjen gitt. VAP'en ble fjernet nøyaktig en uke etter den ble satt inn. Så lenge varte den moroa.

Da lå vi der da, i feberørska og med noia. Jeg har en veldig sykehusnoia og dette oppholdet hjalp ikke på selv om jeg hadde enerom og Teddymannen var hos meg så mye han kunne. Jeg sluttet å spise pga noia men maten som ble servert hjalp ikke akkurat på apetitten. På bildet over kan du se det SØF kaller et terteskjell. Skjellet var seigt som tyggis, alt var kaldt, det fulgte med ÈN fiskepuddingbit og ÈN liten selvdød reke kan skimtes over fiskepuddingen. Alt satt fast i tallerkenen. Heldigvis hadde noen slengt på et salatblad, noe som høynet apetittfaktoren betraktelig! *not* Sånn var det hver dag, tørre brødskiver, harde osteskiver, salt mat, seig mat og annet rask. En utrolig snill pleier lagde et fruktfat til meg, ellers overlevde jeg på frukt Teddymannen kjøpte. Aldri så galt uten at det er godt for noe - jeg gikk ned 7-8 kilo hæhæhæ. Nå har jeg vært ute i 2 uker og apetitten har steget noe, men jeg ligger fremdeles lavt i terrenget. Greit er jo det. :-)

Jeg har sikkert sagt det før, men en god ting kan ikke gjentas for ofte så jeg sier det igjen - jeg har verdens beste venner. Vi har jo to kinesiske nakenhunder (og èn xolo) og imens jeg lå innlagt hadde jammen hele kinesmiljøet gått sammen om å muntre meg opp og hele gjengen fra oppdrettere til hundeeiere til folk jeg knapt vet hvem er hadde gått sammen om en helt utrolig gave; et sølvsmykke av en kines, kinesbøker samt et gavekort på "vår" indiske restaurant. For en gjeng. Takk til hver og en i sær.

Nå venter en runde bilder på UUS og mitt noianivå stiger igjen. Håper på gode resultater og at den nye tablettkuren skal bli bra. I mellomtiden prøver vi å kose oss alt vi kan - noe vi begynner å bli ganske flinke til. :-)