mandag 28. desember 2009

Fri til å være den jeg er


I dag kommer et litt mer seriøst innlegg fra meg, og det er et innlegg jeg har tenkt på lenge. Det er adressert til spesifikke personer, men det er også generellt skrevet. Føler du deg truffet så har du kanskje en grunn til det.

Jeg er ikke en allround person alle liker, såpass smart er jeg at jeg har innsett det for lenge siden. Heldig er jeg som har venner - ordentlige venner - som setter pris på meg for at jeg er den jeg er. Jeg har blitt kallt kynisk for å ha kvittet meg med mennesker i livet (nei jeg har ikke drept noen :-)) som kun drar meg ned, som kun er negative til alt. Negativitet er utrolig smittsomt, det er forøvrig også positivitet og vi velger å omgi oss med positive, mentalt oppegående mennesker. Spesiellt etter jeg ble syk ble dette veldig viktig for meg - å være fri til å være den jeg er. Jeg har vel egentlig aldri vært et flokkdyr og har alltid gått mine egne veier på godt og vondt. Nå er jeg vel enda "værre", jeg gjør akkurat hva jeg vil og blåser virkelig i hva andre mener. Ikke sånn å forstå at jeg tråkker på andre og er egoist, på ingen måte. Jeg har beskrevet i et innlegg lengre ned om mitt valg om å gå uten parykk da jeg hadde svært kort hår etter cellegift. Etter moralske vokteres sitt synspunkt er ikke det helt godtatt. En venninne har frontet kreftsaken i media flere ganger og fått høre at det ikke er bra å stikke fram nesa for mange ganger. Hørte jeg janteloven?? Du skal ikke tro du er noe!

Jeg har tydeligvis vært omgitt av mennesker i livet mitt tidligere som ikke har unnet meg at jeg har hatt det bra. Klassiske tegn på misunnelse. Mitt valg av nakenhunder som "min" hunderase bunner i en interesse jeg fikk for rasen da pappa ga meg en hundebok i 1978. I tillegg har jeg astma og allergi så en pelset hund er utelukket. Jeg glemmer aldri den kvelden jeg fikk vite at jeg skulle få Deno av 2 personer som nå har blitt mine høyt skattede venner. Jeg var så glad!! Satt og skrattlo av glede i bilen på veien hjem og kunne knapt vente til morgendagen da de skulle kjøre Deno hjem til meg. Jeg ville gjerne dele den gode nyheten med en som sto meg nær og ringte opp vedkommende. Tilbakemeldingen jeg fikk var ikke som ventet. "Ææææsj!! Nakenhunder er sååå ekle, kunne du ikke skaffe deg en ordentlig hund og ikke en sånnf****slikker??" var "gratulasjonen" jeg fikk. Dette er et menneske som utmerket godt vet om min astma og allergi samt min fascinasjon for rasen. Du snakker om å kunne glede seg på andres vegne...

Samme person har alltid karakterisert mine venner som "de hundefolka" og "Fredrik" - begge deler uttalt som man gjør når man spytter bort rusk fra tunga. Vel, jeg har iaf venner. Ordentlige venner som stiller opp i tykt og tynt noe de har bevist gang på gang. Våre (Teddymannens og mine) venner er håndplukket og vi menger oss ikke med noen fordi vi på noens agenda skulle være programforpliktet til å gjøre det.

Jeg sier hva jeg mener og gjør som jeg vil. Jeg spiller Nintendo selv om jeg er 41 år. Jeg hører på masse sær og smal musikk. Jeg liker indiske og cubanske filmer. Jeg har en sær sans for humor og kan le på de mest upassende steder. Jeg er håpløs på å holde ting stilrent, vårt hjem er et sammensurium av mix and match. Vi har hybelkaniner i krokene og skulle definitivt ha vasket bilen både utvendig og innvendig. Jeg kan gjerne gå med en fan t-skjorte med John Lennon eller Super Mario på. Jeg går i rosa crocks. Jeg er ingen gourmetkokk men kan lage merkelig mat fra flere land. Jeg har tibetanske bønneflagg i soveromstaket og går gjerne i butikken uten hverken protese eller sminke.

Så kommer vi til de som på en måte er programforpliktet til å holde kontakt og å bry seg om som heller synes det er mer behagelig å juge, drite i og å mele sin egen kake. Greit for meg så lenge jeg slipper å ha noe med de å gjøre.

Deretter ex'er. Jeg er såpass heldig at jeg ikke har problemer med mine. En var sogar innom nylig på kaffe og overrakte oss en diger kalkun til nyttårsaften. Teddymannen er ikke fullt så heldig stillt. Han har èn stykk patetisk ex som tror hun er i en særstilling. Nå snakker vi IKKE om moren til Teddys datter som faktisk er i en særstilling nettopp som moren til hans datter. Hun er et herlig menneske og var også nylig innom. Denne patetiske exen og hennes patetiske familie forstår tydeligvis ikke at det er slutt og at Teddy nå er en gift mann. Familien til denne ex'en prøver visstnok å tigge penger fra Teddy. Veeeel, det skjer aldri at det kommer 50 øre herfra... Skal man legge sammen antall arbeidstimer Teddy har lagt inn når han passet en skokk unger da ex'en lå dopet på piller samt det å være offer for en psykopat kontra den påståtte skyldte summen blir regnestykket enkelt. Er det noe disse pateiske menneskene vil får de banke på døren som mennesker med stake gjør, ikke snike rundt natterstider og putte brev i postkassa.

Jeg gjør som jeg vil. Noen finner det sikkert latterlig og patetisk. Og så?? Egentlig er det leit at det skal så mye til før man forstår hva som er viktig i livet: Å leve det sånn som man vil uten å bry seg om dømmende mennesker som mener jakka en har er sååå feil og at det er aldeles galskap å hente posten iført pysjamas og å gå i butikken uten sminke. Sånne mennesker er det faktisk synd på som ikke tør å være seg selv og å leve livet til det fulle. Lev NÅ folkens og ikke bry dere om hva andre tror og tenker. Lev rikt og fullt og lev deres EGET liv. Go fast!

Hvorfor jeg har John Lennon som innleggsbilde i dag? Han er for meg personifiseringen av å gå sine egne veier.


tirsdag 22. desember 2009

Verdens snilleste mann...


...det er min mann det! No doubt! I dag kom han med Wii Sports Resort til meg. Et interaktivt spill som jeg har ønsket meg, og allerede etter et par timers bueskyting, padling og bordtennis har jeg blitt totalt gelè i armene. Innendørssport tar på! :-)


Historien stopper ikke der... I går takket PC'n min for seg. Det var ikke ladekabelen som vi trodde (så klart, ingenting skal være lett å fikse), nå må den sendes inn på rep og abstinensene mine meldte seg fort. Gubbe skulle ut på oppdrag i dag og kjøpe noe mat, ringte hjem og påsto det var mye trafikk. Langt om lenge kom han hjem med en Acer Aspire One til meg!! Ærre muuuli da?? Trenger vel ikke nevne at gleden sto i taket? Den er liten og nett og oooii så anvendelig. masse fiffige løsninger her, anbefales på det varmeste! Takk snille Teddymannen min.

I morgen bærer det mot Oslo igjen og cellegiftkur nummer 3. Så langt har det gått over all forventning, jeg er bekymringsverdig frisk og har masse energi. Den energien kommer godt med nå som det skal bakes og huset skal pyntes til jul. Gulvene er vasket, Teddymannen har pyntet og sammen skal vi pynte juletreet. Veden spraker i ovnen og vi koser oss veldig! Det er et hvitt dekke på bakken, frost i trærne og stjerneklare netter. Vi kan knapt ønske oss mer.... Det eneste på tapeten må være at Ullevål får dreis på sakene i 2010 *bank i bordet* noe vi har forhåpninger om.
Ønsker alle hyggelige blogglesere en lun, varm, fredelig jul!

lørdag 19. desember 2009

Holde hodet kaldt!


Som mange her vet har jeg kreft. I den anledning får jeg cellegift, andre runde, en annen type gift nå enn i fjor. Denne giften het er Taxol og er et uttrekk av barlind faktisk. Saken er at hvis man bruker en kjølehette og kjøler ned hodebunnen til ca pluss 10 grader under kur så kan opp til 80% slippe å miste håret. Jeg er så heldig at jeg går på Ullevål sykehus for behandling og der har de kjølehetter. Det har derimot ikke sykehuset Østfold Fredrikstad som jeg egentlig sogner til. I den anledning har min venninne Anette og jeg gått ut i Fredrikstad blad for å spørre om penger til kjølehetteinnkjøp til SØF.

Jeg ønsker gjerne at bloggverdenen sprer dette videre til næringslivet, veldedige organisasjoner eller andre som vil gi til dette prosjektet. Gjerne link artikkelen her og bruk de 2 øverste bildene. Om ikke for annet vil jeg gjerne ha oppmerksomhet om denne saken. Varm takk til alle som hjelper oss med dette!

Dette kom på trykk i Fredrikstad Blad i dag, jeg gjengir artikkelen her.


Jeg fikk hetta da jeg mistet håret

En
kuldehette sparer sveisen, men Sykehuset Østfold Fredrikstad har ikke ishettebehandling. Da kreftsyke Ingunn Fossli(41) mistet håret, så hun seg i speilet kun èn gang. Derfor drar brystkreftsyke Ingunn Fossli nå til Ullevål Universitetssykehus for å få cellegiftkur nummer to.
-Sykehuset Østfold har ikke kjølehette, sier Fossli som skal ha 12 behandlinger i Oslo. På Ullevål får Ingunn Fossli på seg en hette som senker temperaturen i hodebunnen til ca pluss 10 grader. Dermed unngår hun hårtap. Nå ønsker Fossli og Anette Strømnes (48) å samle inn penger til en ishettemaskin til Sykehuset Østfold Fredrikstad.

Brukte nisselue
-I
fjor på denne tiden gikk jeg konstant med nisselue, ler Ingunn Fossli så de mørke lokkene danser. Og legger alvorlig til: -At håret forsvant trodde jeg var en bagatell i hele kreftbildet. Slik var det ikke for meg. Det var i fjor høst Ingunn Fossli fikk diagnosen brystkreft. Anette Strømnes fikk kreftdiagnosen rett før jul i 2007. -For meg var det faktisk aller værst å miste brystet, sier Strømnes.

Mange har kjølehette
I
følge Oncolex, som er et nettbasert oppslagsverk for kreftsykdom, finnes det mellom 30 og 35 ishettemaskiner her i landet. -Dette er ikke noen kritikk mot SØF. Vi vet at dette handler om økonomi. Derfor ønsker vi oss en kronerulling for å hjelpe kvinnene som kommer etter oss. -Å miste håret er ikke alltid så lett som mange tror, sier Fossli og Strømnes. De har funnet ut at et slikt apparat koster ca 165000,- kr. Men vi har kun snakket med en leverandør sier damene, som nå frir til både privatpersoner, næringslivet og frivillige organisasjoner. Oncolex skriver at tap av håret for de fleste er en svært følelsesmessig bivirkning selv om parykk er tilgjengelig. Ishettebehandling kan bidra til å enten forhindre helt eller redusere hårtapet slik at det ikke vil være behov for parykk. Erfaringene med ishettebehandling viser at 70-90% av pasientene ikke har hatt behov for parykk.

Fikk sjokk
-Jeg så meg selv i speilet kun èn gang som skallet. Det var en grusom opplevelse sier Ingunn Fossli. Derfor brukte Ingunn en såkallt buff.
-Hvorfor var det så ille å miste håret?
-Jeg er tross alt en dame. At jeg mistet håret gjorde at jeg følte meg veldig syk. Jeg fikk også mye uønsket oppmerksomhet. Håravfallet gjorde noe med både det psykiske og det fysiske, derfor hadde jeg på hodeplagg døgnet rundt - slik at jeg ikke kom nær skallen når jeg tok meg til hodet, forklarer Fossli. Hun og Strømnes håper nå inderlig at folk ønsker å hjelpe dem med å få en slik behandling i Østfold.

-Journalist Randi Kristoffersen

FAKTA:
-
Nedkjøling av hodebunnen har i lang tid vært en velkjent teknikk for å unngå hårtap. I 1996 ble det i Storbritannia utviklet en maskin for dette formålet. Maskinen har et termostatstyrt kjølesystem med glykol og vann. Væsken sirkulerer i en silikonhette som settes på hodet til pasienten.

- I dag finnes det 450 ishettemaskiner i bruk, de fleste i Europa. Av disse finnes ca 60 stk i Norden, derav 30-35 i Norge. Ved Rikshospitalet HF får daglig 2-3 pasienter denne behandlingen.
Kilde: Oncolex
(foto Trond Thorvaldsen)

Tusen takk til Fredrikstad Blad og ikke minst journalist Randi Kristoffersen for at de tok tak i denne saken og for en god artikkel!!


Kontoen som er opprettet til dette formålet er 1202.71.45793


tirsdag 15. desember 2009

Nordlandsbunad og cellegift


Min staselige mann har bestemt seg for å selge nordlandsbunaden sin. I stedet har han gått til innkjøp av en tøff softshelljakke hehehe. :-) Annonsen kan nytes i sin helhet på finn.no under kode nr 20254786. Masse flotte bilder her altså!

Her går dagene med til juleforberedelser og kos. I morgen setter vi snuta mot Ullevål igjen for kur nummer 2. Den første kuren har *bank i bordet* gått kjempefint, over all forventning. Har *bank i bordet igjen* masse energi for tiden og vi er inne i en aktiv periode igjen. Akkurat sånn som vi vil ha det.

Snart kommer det et par spennende oppslag i Fredrikstad Blad, jeg skal oppdatere her så fort det har gått i trykken. Moro å ha noen gode prosjekter å jobbe med og gode venner til å jobbe sammen med. :-) Jeg er heldig!

Vil huske på å takke litt også jeg denne gang; stor takk og varme klemmer går til Klara & Strømmis for et koselig besøk, Samantha fordi du er Samantha, Nina for et hjertevarmt julekort som jeg satte veldig pris på, Fredrikstad Blad som tok saken vår, Cathrinesøs for en hyggelig telefon og Kjell fordi han ikke hadde solgt all veden sin. :-)

Ønsker dere lesere en fortsatt flott adventstid og sender digre boinker til alle som trenger det!