mandag 28. desember 2009

Fri til å være den jeg er


I dag kommer et litt mer seriøst innlegg fra meg, og det er et innlegg jeg har tenkt på lenge. Det er adressert til spesifikke personer, men det er også generellt skrevet. Føler du deg truffet så har du kanskje en grunn til det.

Jeg er ikke en allround person alle liker, såpass smart er jeg at jeg har innsett det for lenge siden. Heldig er jeg som har venner - ordentlige venner - som setter pris på meg for at jeg er den jeg er. Jeg har blitt kallt kynisk for å ha kvittet meg med mennesker i livet (nei jeg har ikke drept noen :-)) som kun drar meg ned, som kun er negative til alt. Negativitet er utrolig smittsomt, det er forøvrig også positivitet og vi velger å omgi oss med positive, mentalt oppegående mennesker. Spesiellt etter jeg ble syk ble dette veldig viktig for meg - å være fri til å være den jeg er. Jeg har vel egentlig aldri vært et flokkdyr og har alltid gått mine egne veier på godt og vondt. Nå er jeg vel enda "værre", jeg gjør akkurat hva jeg vil og blåser virkelig i hva andre mener. Ikke sånn å forstå at jeg tråkker på andre og er egoist, på ingen måte. Jeg har beskrevet i et innlegg lengre ned om mitt valg om å gå uten parykk da jeg hadde svært kort hår etter cellegift. Etter moralske vokteres sitt synspunkt er ikke det helt godtatt. En venninne har frontet kreftsaken i media flere ganger og fått høre at det ikke er bra å stikke fram nesa for mange ganger. Hørte jeg janteloven?? Du skal ikke tro du er noe!

Jeg har tydeligvis vært omgitt av mennesker i livet mitt tidligere som ikke har unnet meg at jeg har hatt det bra. Klassiske tegn på misunnelse. Mitt valg av nakenhunder som "min" hunderase bunner i en interesse jeg fikk for rasen da pappa ga meg en hundebok i 1978. I tillegg har jeg astma og allergi så en pelset hund er utelukket. Jeg glemmer aldri den kvelden jeg fikk vite at jeg skulle få Deno av 2 personer som nå har blitt mine høyt skattede venner. Jeg var så glad!! Satt og skrattlo av glede i bilen på veien hjem og kunne knapt vente til morgendagen da de skulle kjøre Deno hjem til meg. Jeg ville gjerne dele den gode nyheten med en som sto meg nær og ringte opp vedkommende. Tilbakemeldingen jeg fikk var ikke som ventet. "Ææææsj!! Nakenhunder er sååå ekle, kunne du ikke skaffe deg en ordentlig hund og ikke en sånnf****slikker??" var "gratulasjonen" jeg fikk. Dette er et menneske som utmerket godt vet om min astma og allergi samt min fascinasjon for rasen. Du snakker om å kunne glede seg på andres vegne...

Samme person har alltid karakterisert mine venner som "de hundefolka" og "Fredrik" - begge deler uttalt som man gjør når man spytter bort rusk fra tunga. Vel, jeg har iaf venner. Ordentlige venner som stiller opp i tykt og tynt noe de har bevist gang på gang. Våre (Teddymannens og mine) venner er håndplukket og vi menger oss ikke med noen fordi vi på noens agenda skulle være programforpliktet til å gjøre det.

Jeg sier hva jeg mener og gjør som jeg vil. Jeg spiller Nintendo selv om jeg er 41 år. Jeg hører på masse sær og smal musikk. Jeg liker indiske og cubanske filmer. Jeg har en sær sans for humor og kan le på de mest upassende steder. Jeg er håpløs på å holde ting stilrent, vårt hjem er et sammensurium av mix and match. Vi har hybelkaniner i krokene og skulle definitivt ha vasket bilen både utvendig og innvendig. Jeg kan gjerne gå med en fan t-skjorte med John Lennon eller Super Mario på. Jeg går i rosa crocks. Jeg er ingen gourmetkokk men kan lage merkelig mat fra flere land. Jeg har tibetanske bønneflagg i soveromstaket og går gjerne i butikken uten hverken protese eller sminke.

Så kommer vi til de som på en måte er programforpliktet til å holde kontakt og å bry seg om som heller synes det er mer behagelig å juge, drite i og å mele sin egen kake. Greit for meg så lenge jeg slipper å ha noe med de å gjøre.

Deretter ex'er. Jeg er såpass heldig at jeg ikke har problemer med mine. En var sogar innom nylig på kaffe og overrakte oss en diger kalkun til nyttårsaften. Teddymannen er ikke fullt så heldig stillt. Han har èn stykk patetisk ex som tror hun er i en særstilling. Nå snakker vi IKKE om moren til Teddys datter som faktisk er i en særstilling nettopp som moren til hans datter. Hun er et herlig menneske og var også nylig innom. Denne patetiske exen og hennes patetiske familie forstår tydeligvis ikke at det er slutt og at Teddy nå er en gift mann. Familien til denne ex'en prøver visstnok å tigge penger fra Teddy. Veeeel, det skjer aldri at det kommer 50 øre herfra... Skal man legge sammen antall arbeidstimer Teddy har lagt inn når han passet en skokk unger da ex'en lå dopet på piller samt det å være offer for en psykopat kontra den påståtte skyldte summen blir regnestykket enkelt. Er det noe disse pateiske menneskene vil får de banke på døren som mennesker med stake gjør, ikke snike rundt natterstider og putte brev i postkassa.

Jeg gjør som jeg vil. Noen finner det sikkert latterlig og patetisk. Og så?? Egentlig er det leit at det skal så mye til før man forstår hva som er viktig i livet: Å leve det sånn som man vil uten å bry seg om dømmende mennesker som mener jakka en har er sååå feil og at det er aldeles galskap å hente posten iført pysjamas og å gå i butikken uten sminke. Sånne mennesker er det faktisk synd på som ikke tør å være seg selv og å leve livet til det fulle. Lev NÅ folkens og ikke bry dere om hva andre tror og tenker. Lev rikt og fullt og lev deres EGET liv. Go fast!

Hvorfor jeg har John Lennon som innleggsbilde i dag? Han er for meg personifiseringen av å gå sine egne veier.


tirsdag 22. desember 2009

Verdens snilleste mann...


...det er min mann det! No doubt! I dag kom han med Wii Sports Resort til meg. Et interaktivt spill som jeg har ønsket meg, og allerede etter et par timers bueskyting, padling og bordtennis har jeg blitt totalt gelè i armene. Innendørssport tar på! :-)


Historien stopper ikke der... I går takket PC'n min for seg. Det var ikke ladekabelen som vi trodde (så klart, ingenting skal være lett å fikse), nå må den sendes inn på rep og abstinensene mine meldte seg fort. Gubbe skulle ut på oppdrag i dag og kjøpe noe mat, ringte hjem og påsto det var mye trafikk. Langt om lenge kom han hjem med en Acer Aspire One til meg!! Ærre muuuli da?? Trenger vel ikke nevne at gleden sto i taket? Den er liten og nett og oooii så anvendelig. masse fiffige løsninger her, anbefales på det varmeste! Takk snille Teddymannen min.

I morgen bærer det mot Oslo igjen og cellegiftkur nummer 3. Så langt har det gått over all forventning, jeg er bekymringsverdig frisk og har masse energi. Den energien kommer godt med nå som det skal bakes og huset skal pyntes til jul. Gulvene er vasket, Teddymannen har pyntet og sammen skal vi pynte juletreet. Veden spraker i ovnen og vi koser oss veldig! Det er et hvitt dekke på bakken, frost i trærne og stjerneklare netter. Vi kan knapt ønske oss mer.... Det eneste på tapeten må være at Ullevål får dreis på sakene i 2010 *bank i bordet* noe vi har forhåpninger om.
Ønsker alle hyggelige blogglesere en lun, varm, fredelig jul!

lørdag 19. desember 2009

Holde hodet kaldt!


Som mange her vet har jeg kreft. I den anledning får jeg cellegift, andre runde, en annen type gift nå enn i fjor. Denne giften het er Taxol og er et uttrekk av barlind faktisk. Saken er at hvis man bruker en kjølehette og kjøler ned hodebunnen til ca pluss 10 grader under kur så kan opp til 80% slippe å miste håret. Jeg er så heldig at jeg går på Ullevål sykehus for behandling og der har de kjølehetter. Det har derimot ikke sykehuset Østfold Fredrikstad som jeg egentlig sogner til. I den anledning har min venninne Anette og jeg gått ut i Fredrikstad blad for å spørre om penger til kjølehetteinnkjøp til SØF.

Jeg ønsker gjerne at bloggverdenen sprer dette videre til næringslivet, veldedige organisasjoner eller andre som vil gi til dette prosjektet. Gjerne link artikkelen her og bruk de 2 øverste bildene. Om ikke for annet vil jeg gjerne ha oppmerksomhet om denne saken. Varm takk til alle som hjelper oss med dette!

Dette kom på trykk i Fredrikstad Blad i dag, jeg gjengir artikkelen her.


Jeg fikk hetta da jeg mistet håret

En
kuldehette sparer sveisen, men Sykehuset Østfold Fredrikstad har ikke ishettebehandling. Da kreftsyke Ingunn Fossli(41) mistet håret, så hun seg i speilet kun èn gang. Derfor drar brystkreftsyke Ingunn Fossli nå til Ullevål Universitetssykehus for å få cellegiftkur nummer to.
-Sykehuset Østfold har ikke kjølehette, sier Fossli som skal ha 12 behandlinger i Oslo. På Ullevål får Ingunn Fossli på seg en hette som senker temperaturen i hodebunnen til ca pluss 10 grader. Dermed unngår hun hårtap. Nå ønsker Fossli og Anette Strømnes (48) å samle inn penger til en ishettemaskin til Sykehuset Østfold Fredrikstad.

Brukte nisselue
-I
fjor på denne tiden gikk jeg konstant med nisselue, ler Ingunn Fossli så de mørke lokkene danser. Og legger alvorlig til: -At håret forsvant trodde jeg var en bagatell i hele kreftbildet. Slik var det ikke for meg. Det var i fjor høst Ingunn Fossli fikk diagnosen brystkreft. Anette Strømnes fikk kreftdiagnosen rett før jul i 2007. -For meg var det faktisk aller værst å miste brystet, sier Strømnes.

Mange har kjølehette
I
følge Oncolex, som er et nettbasert oppslagsverk for kreftsykdom, finnes det mellom 30 og 35 ishettemaskiner her i landet. -Dette er ikke noen kritikk mot SØF. Vi vet at dette handler om økonomi. Derfor ønsker vi oss en kronerulling for å hjelpe kvinnene som kommer etter oss. -Å miste håret er ikke alltid så lett som mange tror, sier Fossli og Strømnes. De har funnet ut at et slikt apparat koster ca 165000,- kr. Men vi har kun snakket med en leverandør sier damene, som nå frir til både privatpersoner, næringslivet og frivillige organisasjoner. Oncolex skriver at tap av håret for de fleste er en svært følelsesmessig bivirkning selv om parykk er tilgjengelig. Ishettebehandling kan bidra til å enten forhindre helt eller redusere hårtapet slik at det ikke vil være behov for parykk. Erfaringene med ishettebehandling viser at 70-90% av pasientene ikke har hatt behov for parykk.

Fikk sjokk
-Jeg så meg selv i speilet kun èn gang som skallet. Det var en grusom opplevelse sier Ingunn Fossli. Derfor brukte Ingunn en såkallt buff.
-Hvorfor var det så ille å miste håret?
-Jeg er tross alt en dame. At jeg mistet håret gjorde at jeg følte meg veldig syk. Jeg fikk også mye uønsket oppmerksomhet. Håravfallet gjorde noe med både det psykiske og det fysiske, derfor hadde jeg på hodeplagg døgnet rundt - slik at jeg ikke kom nær skallen når jeg tok meg til hodet, forklarer Fossli. Hun og Strømnes håper nå inderlig at folk ønsker å hjelpe dem med å få en slik behandling i Østfold.

-Journalist Randi Kristoffersen

FAKTA:
-
Nedkjøling av hodebunnen har i lang tid vært en velkjent teknikk for å unngå hårtap. I 1996 ble det i Storbritannia utviklet en maskin for dette formålet. Maskinen har et termostatstyrt kjølesystem med glykol og vann. Væsken sirkulerer i en silikonhette som settes på hodet til pasienten.

- I dag finnes det 450 ishettemaskiner i bruk, de fleste i Europa. Av disse finnes ca 60 stk i Norden, derav 30-35 i Norge. Ved Rikshospitalet HF får daglig 2-3 pasienter denne behandlingen.
Kilde: Oncolex
(foto Trond Thorvaldsen)

Tusen takk til Fredrikstad Blad og ikke minst journalist Randi Kristoffersen for at de tok tak i denne saken og for en god artikkel!!


Kontoen som er opprettet til dette formålet er 1202.71.45793


tirsdag 15. desember 2009

Nordlandsbunad og cellegift


Min staselige mann har bestemt seg for å selge nordlandsbunaden sin. I stedet har han gått til innkjøp av en tøff softshelljakke hehehe. :-) Annonsen kan nytes i sin helhet på finn.no under kode nr 20254786. Masse flotte bilder her altså!

Her går dagene med til juleforberedelser og kos. I morgen setter vi snuta mot Ullevål igjen for kur nummer 2. Den første kuren har *bank i bordet* gått kjempefint, over all forventning. Har *bank i bordet igjen* masse energi for tiden og vi er inne i en aktiv periode igjen. Akkurat sånn som vi vil ha det.

Snart kommer det et par spennende oppslag i Fredrikstad Blad, jeg skal oppdatere her så fort det har gått i trykken. Moro å ha noen gode prosjekter å jobbe med og gode venner til å jobbe sammen med. :-) Jeg er heldig!

Vil huske på å takke litt også jeg denne gang; stor takk og varme klemmer går til Klara & Strømmis for et koselig besøk, Samantha fordi du er Samantha, Nina for et hjertevarmt julekort som jeg satte veldig pris på, Fredrikstad Blad som tok saken vår, Cathrinesøs for en hyggelig telefon og Kjell fordi han ikke hadde solgt all veden sin. :-)

Ønsker dere lesere en fortsatt flott adventstid og sender digre boinker til alle som trenger det!

onsdag 25. november 2009

Stolene er i hus!


Da er endelig stolene til spisestua i hus. De er håndlagde i Spania og egenimporterte. Vi hadde i utgangspunktet tenkt oss hvite stoler, men da vi så disse måtte vi bare ha dem. Mulig vi maler de med tiden, men vi synes kontrasten ble lun og fin vi. Nå skal vi få praiet noen middagsgjester så vi får innviet spisestua.

søndag 22. november 2009

En liten oppdatering...


Hei igjen dere trofaste følgesvenner. Her kommer en liten oppdatering fra den ikke like trofaste bloggoppdatereren. Vi har vært igjennom testmølla på Ullevål igjen og fikk ikke akkurat de nyhetene vi håpet på. Men vi jobber med saken og krysser alt vi har for at resultatet av innsatsen skal bli bra. Mye kjøring til og fra og mye størjing fremover, men vi vet å kose oss og ta godt vare på øyeblikkene. Så bortsett fra Ullevåldelen så har vi det utrolig bra! Vi har verdens beste vennegjeng rundt oss som ikke vet hva godt de skal gjøre.


I går bestemte vi oss for å utnytte det gode været og dro en tur på Vispen med gutta. Våre gode venner Michael, Tommy & Annika og en masse hunder ble med og til tross for sur vind ble det en koselig ettermiddag. Vi dro hjem og varmet oss på te og kake og det ble en virkelig koselig dag.

Sist men ikke minst: Gratulerer så mye til våre gode venner Guro, Tormod og lilletroll med Ingeborg Synøve samt Tonje & Ken med Tirill Isabel.

søndag 1. november 2009

Let there be light


Min kjære og jeg har hatt endel besøk i det siste og prøver å lage i stand noe å bite i til de villfarne gjestene. De neste på lista nå er Grumsby som har bestillt iransk kylling og Strømmis som jeg skal klekke ut noe tyrkisk meze til. Må bare ha unna uka som kommer, et batteri med tester på sykehus og nervene er ikke som de skal. Håper inderlig det roer seg etter fredag den 6. Anyway - vi har lenge vært enige om at det er for lite lys over stuebordet og gikk til innkjøp av denne taklampa som vi begge fallt for ved første øyekast.


I samme serie var det også vegglampetter og 2 stk fikk følge med oss hjem. Stua har blitt helt forandret her etter at vi fikk spisestua og lenestolene og nå sist lampene. Huset er klargjort for høstkos... Klærne til hundene er gått over og sjekket, telys er kjøpt inn, samt en abnorm mengde te. Til uka kommer mest sannsynlig en favn ved. Alt er klart for innekos! Gummistøvler skal kjøpes inn til oss begge da vi er mye i skog og mark og på stranda med hundene. Kan jo ikke bli bløt på beina. Vi skal straks igang med å brygge rødvin på kjøkkenet, og da må vi jo også få skaffet gjesteseng på gjesterommet så Strømmis og jeg kan ha rødvinsaften.
Gleder meg til å møte Lena før jul - vi må finne på noe moro sammen, setter sånn pris på deg Lena.
Ellers er jeg veldig glad for at Samantha er på bedringens vei. Masse varme tanker går din vei hver dag Samantha, du er en stor inspirator med din glede, positivitet og pågangsmot.
Så venter vi spent på at Guro og Tonje skal bli verpeklare, dette blir spennende!
Litt internt innlegg denne gangen, men noen ganger må det til også.
Ha en herlig uke alle sammen og husk å vaksinere dere!!!
Go fast!

søndag 25. oktober 2009

Spisestue


(Bilde lånt fra Jysk)

Så var spisestua kommet i hus. Massiv omrokkering på møbler her så alt skal falle på plass. Det går i rykk og napp... Tror det blir kjempefint når vi blir ferdige!

tirsdag 20. oktober 2009

Ny sofa!


(foto lånt fra Global Møbler)

Denne sofaen er sofagrisenes konge! Siden hundene okkuperer sofaene våre har vi lenge siklet på denne. I går fikk vi et flott forslag til finansiering av sofa i postkassa vår, en håndskrevet konvolutt med et artig brev i som foreslo at det er jo bare å selge èn ubrukelig eiendel! Takk for forslaget!

mandag 19. oktober 2009

Styr og sløyfer

Beklager at jeg ikke har fått oppdatert så mye her i det siste. Vi har hatt masse å styre med og dagene er litt i det korteste laget. :-) Tusen takk for alle hyggelige kommentarer som dere legger igjen, det setter jeg veldig pris på. Beklager at jeg ikke har fått vært innom hver i sær og kommentert....
For et par uker siden var vi på Hamar hvor vår meksikaner tok en storeslem og rasket med seg hele premiebordet. Han ble norsk champion, best i rasen, fikk CK og CERT. Vi vurderer nå sterkt å reise til Danmark og stille han der for å få et par nye titler på han. Konkurransen er sterk men vi har stor tro på gutten vår! :-) I skrivende stund kom han bort til meg, la forlabbene på fanget mitt, kikket meg inn i øynene og sa MUUUUU! :-D

tirsdag 13. oktober 2009

Uten mat og drikke duger helten ikke


Mannen min og jeg fikk gavekort på Butts indiske restaurant til vårt bryllup. Oi som vi koste oss!! Sånne avbrekk i hverdagen er uvurderlige... Over er gubbens bestilling på tandoori tallerken. Smakte himmelsk!


Riskjelen. Så gjennomført alt var fra bestikk til serveringsfat og ikke minst hele atmosfæren i restauranten. Herlig service!


Naan brød og raita... så godt!


Jeg er ikke glad i øl. Men når sjansen for indisk Bangla øl dukker opp må jeg jo prøve. Det var faktisk kjempegodt!


Bangla øl. Tusen takk til Butts i Sarpsborg for en herlig opplevelse, vi kommer tilbake flere ganger!

Eller er det vel aldri fred å få. Skal sjekke mine prikker på skjelettet, det blir 3 undersøkelser samt legetime fra helvette der jeg får resultatene. Selvfølgelig har jeg også knust menisken og MR og operasjon står på trappene der også. Så lei så lei... Oppmuntring og besøk tas imot med takk.

tirsdag 22. september 2009

Frukttyven


Tuuusen hjertelig takk til dere alle for hyggelige hilsener her på bloggen. Jeg er som kjent litt dement og har fått et snev av fatigue så dessverre blir det så som så med gjenbesøk på blogger. Takk til hver og en i sær!!
Jeg har vært på kontroll på Ullevål og blitt frisjekket for det meste. Noe "grums" skal tittes litt nærmere på, men uansett hva det er kan det holdes i sjakk har jeg fått beskjed om. Så jeg kan fritt få plage mine medmennesker lenge enda.
Jeg har jo en enorm sykehusangst og må dopes hinsides på Sobril hver gang jeg skal innom Ullevål. Dette kan slå ut på mange måter - jeg har funnet ut hvor man kan rappe frukt og diverse annet snadder gratis uten å shoppe det i kaffebaren. Så gomler man det i seg og er jo egentlig ganske så uskyldig i og med at jeg glemmer at jeg har gjort det og det må bildebevis til. Så her er da et bevisbilde av en meget dopa Ingunn som tviholder på sin fangst fra dagens stjælerunde på Ullevål. Legg merke til lekre kaliumpermanganatfargede negler... :-S
Måtte legge ved et bilde av den kule kaka vi fikk av gjengen til utdrikningslaget vårt!

lørdag 12. september 2009

Da er vi endelig gift!


Foto: Guro Brunsby

Den 11.9.09 ble vi endelig gift. Vi hadde en herlig dag fra begynnelse til slutt. Vi må få takke Guro og Tormod for alt de har bidratt med i og før bryllupet. Vi er dere evig takknemmelige!
Vi ble viet i Sarpsborg tinghus og så bar det avsted til Kulåsparken for å ta bilder. Klokka 1800 samlet vi oss alle på restaurant Big Horn og hadde en helaften der. Takk til alle våre gode venner for at dere stillte opp for oss!!!
Vil også takke alle som har lagt inn kommentarer her på bloggen og må bare beklage at jeg ikke har hatt overskudd til å takke hver enkelt.

søndag 9. august 2009

Nærmer seg bryllup....

(Foto: Guro Gumgum Brunsby)

Først: Takk for alle hyggelige kommetarer! Beklager at jeg ikke er så flink til å stikke innom og kommentere i deres blogger for tiden, her går dagene med til bryllupsforberedelser og skogsturer med hundene.Vi skal ha verdens enkleste bryllup og jeg kan ikke fatte at det er så mye å planlegge alikevel... Vi vil allerede nå si tuuusen takk til Guro og Tormod for all hjelp og støtte. Uten dem hadde vi hatt et problem. Takker også så mye til Hege Beate som stillte opp for oss.

Ellers vil vi få nevne at vi slår av mobiltelefonene, logger av nettet og flytter i telt på hemmelig sted i skogen frem til den 11.9 klokka ca 1400.

Guttas blogg er forøvrig også oppdatert i dag.

søndag 5. juli 2009

Min kjære mann...


Dette er mannen jeg elsker så høyt... Mannen med glimtet i øyet, mannen som er så omsorgsfull, omtenksom og oppmerksom... Her er han med en hjerteformet paprika på brødskiva... nåååh...


I går kom han hjem med denne nydelige blomsten til meg...uten at han hadde gjort noe galt! :-) Sett så nyyydelig?? Rart jeg smelter?? Nei....


Gale, rare mannen min... Her med en brystprotese (av alle ting) på hue... :-S Jeg elsker deg Teddy-Bjørn-Arne min!! Nå og for alltid!




Årets første bad!!


Se!! Jeg bader!! Vi dro til Vispen med hunder og gubbe....


Smile!!


Wet t-shirt konkurranse?? Neppe!! :-D


Teddymannen kunne ikke værte dårligere. Etter å ha skremt bort badegjester ved å "moone" magen måtte han også i sjøen...


Stripping på stranden, Ymer litt bekymret...


Ohoi for et show det var!!


Eplekjekk ruslet han mot sjøen...


...og vasset uti med den kule trusa med drinkoppskriftene på...


Det var visst litt kaldt alikevel ja... *host*


Johannes døperen!

Tøffen!! Klar til det store plasket! "Erru klar med kameraet kjærring??!"


Wiiiiiii!!!
PLASK!!
Der begynner han å vake gitt!



Helluuu!



En tanke kjølig eller??


*mobbe kjærring*

"Lever du fremdeles pappa?" lurer Ymer på...

onsdag 1. juli 2009

Hvem har termin først?

Var en tur og lånte skogen til Guro så gutta kunne få løpt litt. Stakk innom Guro på veien hjem, koselig som alltid det! Guro og Teddymannen måtte jo krangle om hvem av de som har termin først da... :-S Jeg vet at Guro har termin i november, Teddymannen er jeg mer usikker på... *fnis*

fredag 26. juni 2009

Viva Mexico & Sverige!

Vi har vært i Sverige. Laaangt inni Sverige, helt oppe i nærheten av Kramfors ved østkysten av Sverige, nærmere bestemt et lite småsted som heter Sandslån. Å kommer fra Sarpsborg til Sandslån tar ca 12 timer inkludert hundelufting. 80 mil i nordøstlig retning.... Sverige er et pent land. Masse skog. Masse... Mange søte små røde "torp" med tilhørende sommeridyll.


Et idyllisk lite sted et sted i Sverige. Å ta bilder gjennom bilruten er moro det så lenge man husker å vaske døde bugs fra rutene først...


Dette er Höga Kusten-broen langt oppe i Norrland.

Svenskene er flinke med fornybar energi. Disse gigantiske vindmøllene så vi mye av i nordsverige. De er enorme!

Svenskenes veier er MYE bedre enn de norske!! Vi møtte denne bilen bare èn gang heldigvis og det var ikke for oss de kom...

Masse motorveier av denne typen med 3 felt. Noen kjørte faktisk så sakte at de ble forbikjørt av trailere (se bildet) men fartsgrensene lå på 110 - 120 km/t så det gikk unna kan du si. Det eneste jeg savnet var bensinstasjoner! ellan dussen, Sverige er fullt av "loppis", det er vel et "loppis" for hver 500 meter, men bensinstansjoner er det langt imellom. Spesielt døgnåpne bensinstasjoner var savnet da vi skulle hjem på natten og var sultne.

Det var maaange rette, kjedelige veier også, spesielt på turen hjem. På turen opp kjørte i "trapp" rett nordøst, men GPS'en valgte merkelig nok en helt annen vei hjem, vi kjørte rett sør en stund nesten ned til Stockholm før vi svingte av og krysset Sverige på tvers. Dette GPS bildet er vel ganske representativt på lange, rette veier.

Dette ble et litt dårlig bilde pga lav sol, men det er ganske spesiellt. Om du ser godt etter så ser du en gigantisk kirke i enden av veien. Den virket større i virkeligheten enn på bilde og den var så billedlig plassert i enden av veien. Vakkert var det!

Vel fremme i Sandslån (takker høyere makter for at noen oppfant GPS og Teddymannen for at han kjøpte en!) etter blind manøvrering etter GPS ble vi møtt av familien som er innehavere av Kennel Fullibus. For en herlig, gjestfri familie!! Vi fikk bo i deres campingvogn på en glissen campingplass i naturskjønne omgivelser og Ångermannelven rett ved. Her er vogna etter at forteltet ble fjernet. Vi grillet og spiste sammen med familen og hadde det som 2 plommer i ett egg. Gutta (les: hundene) løp løse og koste seg noe vanvittig.

Her er utsikten fra campingplassen med tettstedet Nyland rett på andre siden av Ångermannelven. Hvorfor dro vi da til Sverige og hvorfor tittelen "viva Mexico & Sverige" som innleggstittel? Jo fordi vi skulle hilse på en 4-bent mexikaner... En nydelig hund av rasen xoloitzcuintle som Kennel Fullibus har oppdrettet. En vakker gutt som tok oss med storm. Gutten heter Ymer og har et helt herlig temperament, rolig, vennlig og tillitsfull. Vi fikk hilse på kennelens øvrige hunder også og alle har dette herlige, tillitsfulle temperamentet, både chinese cresteds'ene og xolo'ene. Etter 2 dager anså Ymer at Deno og Bailey var medlemmer av hans flokk og ernet om dem. Rørende å se. Deno ser ut til å virkelig se opp til Ymer, imens Bailey var litt redd en periode for at Ymer skulle ta hans plass hos pappa. Men her er det hjerterom og kjærlighet nok til 2 små og 1 stor!

Foreløpig har vi Ymer på prøve for å forsikre oss om at han trives med oss og gutta like mye som vi trives med han. Så langt er alt bare helt perfekt!


Her leker gutta på klippene ved Höga Kusten.

Løpe løpe løpe tenker Ymersen. En rolig, edel hund hjemme og en rakett i fri utfoldelse! Han ligger som en strek i lufta og bakken dundrer når han kommer i full galopp.


Bailey speider utover vannet, der i det fjerne er Finland.
Vi vil gjerne si hjertelig tusen takk til Kennel Fullibus for tilliten de har vist oss ved å få Ymer og ikke minst for gjestfriheten de har vist. Vi gleder oss allerede til neste gang vi møtes!