fredag 12. august 2011

Ny blogg!

Da jeg synes det ble for mye sykdom på denne bloggen har jeg startet en ny. Vil du følge den setter jeg pris på det. Uansett - takk for følget på denne!

Ny bloggadresse: http://brusemyrtrollet.blogspot.com/


fredag 4. mars 2011

Nag nag nag

Jeg har ei venninne som har som misjon i livet å mase på meg om å blogge. Bildet over passer meget godt, spes med tanke på at jeg har 2 stk hunder av rasen til venstre, chinese crested. Masevenninna har et hus full av sånne så dette er vel det mest passende bildet jeg har hatt på bloggen.

Over til sykdom og elende: Sist torsdag troppet jeg opp på SØF for min andre dose gift og for første gang i min historie med cellegift hadde jeg for dårlige blodverdier for å få dosa mi. Immunforsvaret lå under grensa. Jaja. Fikk beskjed om å troppe opp mandag som var og da var veriene bra igjen og dose ble satt. Måtte opp på anestesien for å få satt veneflon siden mine blodårer er som meg; lite samarbeidsvillige. Nå har jeg 2 doser innabords, til mandag kommer forhåpentligvis den tredje og så er det en uke ferie. Skal bli godt. Jeg må samtidig huske å takke nevnte masevenninne for pass av min lille dyreflokk når jeg er på SØF. Håper du skjønner at vi er veldig takknemmelige. 

Ellers har jeg funnet ut av at jeg har vært alt for stillesittende i vinter. Siden jeg har lammelser i beina pga gift er jeg litt dårlig å gå på is og snø. Den eneste trimmen jeg har fått har vært inne på kjøpesenter og det er ikke bra nok. Det endte med at vi kjøpte en ergometersykkel og på den sykler jeg 3 X 10 minutter daglig. Det er målet iaf. Merker allerede bedring i formen faktisk. 

Nå gleder jeg meg til søndag for da er det fastelaven og våren er offisiellt her. Snille Teddymannen har kjøpt fastelavensris til meg, et must her i huset. 

Ønsker alle som kikker innom en riktig god helg - ikke glem å kose deg!!!

tirsdag 22. februar 2011

Shit happens


Vel vel, shit happens. Var på storkontroll og så klart hadde mine kjære Xelodatabletter sluttet å virke. et var visst ikke greit for høyere makter at jeg satt i go'stolen og knaska piller. Tilbake på ny intravenøs gift. Den skal settes èn gang i uka i 3 uker og så èn uke fri. Det negative er at jeg må vise fjeset mitt oftere på sykehuset og STIKKINGA i lanken. Pleieren spurte da hun satt den første dosa om jeg hadde VAP. Da ble jeg sur. VAP'en jeg hadde førte til sepsis og 16 døgn på sykehus, så nei det har jeg ikke!! Det positive er at jeg fikk lov til å få gifta i Fredrikstad i stedet for på UUS. Jaja. Etter å ha synes synd på meg sjøl noen dager (les: uke) dukket jeg opp på SØF for første dose. Ikke nevneverdige bivirkninger, er kanskje litt mer trøtt om kvelden og sover bedre. Ikke at jeg skal klage på det. Da jeg begynte å komme meg litt ovenpå ringte de fra UUS og sa at blodproppen hadde hjemlengsel og var kommet tilbake til meg. Hurra. Sprøyter i 6 måneder igjen. Smilet satt langt inne da gett.

EEEELLLLLEERS.... Driver to (3) ufaglærte med 10 tommeltotter og prøver å montere og sette opp dusjkabinett og ny servant. Det skrider sakte frem, men Teddymannen er da kjempeflink. Snille sønn stiller opp så jeg har håp om å få skurt flesket i et kabinett før julevasken skal tas. 

For å holde sytingen vedlike så er jeg møkka lei vinteren og det mest besøkte nettstedet på min PC er www.pent.no. Apropos PC så fikk Teddymannen virus på sin og måtte levere den på rep. I abstinens dro han fram min gamle PC fra skapet som har vært død i et år bare for å se om det kunne være håp. Joda, en startet opp som bare rakker'n viste seg at det var brudd i strømforsyningen som lett lot seg fikse. Er det rart jeg venter på våren så jeg får gravd meg ned??? 
Tusen takk til dere som er innom og leser og dere som er innom og legger igjen en liten hilsen. Jeg setter veldig pris på det. Beklager sytingen, men jeg måtte få skrevet av meg noe gørr. Torsdag er det ny omgang poison. Fikk flyttet det fra fredag til torsdag sien fredagene er hellige for meg. Nei, jeg er ikke muslim, men fredag er helg. Vær snill å kryss noen fingre for meg så at denne gifta virker som jernet, i mellomtiden sitter jeg trassig her og venter på glimt av vår.


søndag 16. januar 2011

Støv på hjernen


Jeg leste bloggen til Emmeline i dag og det satte igang endel tenking. Hun skriver om husarbeid og vasking. Det fikk meg til å tenke tilbake på tiden før alt ble snudd om, før jeg ble syk. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg syntes husarbeid var forferdelig morsomt, men jeg må vel innrømme at jeg hadde litt støv på hjernen og likte å ha det ryddig, rent og sortert rundt meg. Jo mer skittent og rotete det var jo artigere var det å gyve løs på det for så å nyte resultatet når det ble ferdig.  Jeg bor i en leilighet over 2 plan og pleide å ta hele huset hver fredag, vinduer ble pusset hver 14. dag. 

Så ble jeg syk og ble raskt satt på cellegift. Giften tappet meg for all energi som fantes. Jeg husker en kveld min mann og jeg skulle skru sammen et vitrineskap, han trengte meg til å holde imens han skrudde. Jeg sovnet utmattet i stolen mellom hver ting jeg måtte holde. Siden den gang har jeg fått igjen mye energi, men er ikke helt der enda. Legen forteller meg at det ikke er sykdommen som gjør meg så sliten men fatigue (kronisk utmattelsessyndrom) og det psykiske. En liten trøst er jo det.

Nå støver huset ned og det ligger rot i kriker og kroker. Mannen min er også syk (ikke kreft) og har ikke mye krefter, men hjelpes å han gjør sitt beste. Han lager mat, vasker klær, hjelper meg med praktiske ting om masse annet, uten han hade jeg ikke klart meg. Dere jenter som leser dette vet sikkert hva jeg mener, det skal helst gjøres på min måte. :-) 

Tilbake til Emmeline sitt innlegg om vasking. Hun klager sin nød over alt som skulle vært gjort og om hvordan ting hoper seg opp. Etter å ha lest innlegget hennes sitter jeg utrolig nok igjen med en følelse av misunnelse. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne ta en pille som ga meg en stor dose energi så jeg kunne gyve løs på huset. Vaske, gnikke, rydde og sortere mens skumspruten står. Ta pauser i stolen med en kopp te imens svetten siler på ryggen. Sette på favorittmusikken og gyve på igjen for så å ta en dusj, sette meg med i go'stolen og nyte resultatet, deilig sliten. Når jeg er i butikken myser jeg på forskjellige vaskemidler, sølvpuss og vindusrens og drømmer om å kjøpe en masse remedier og sette igang.

Dette er hva jeg drømmer om. Hadde noen sagt til meg for drøye 2 år siden at jeg ville sitte å drømme om å vaske ville jeg trodd vedkommende var skvatt gal. Jeg har drømmer på øverste og nederste hylle - energi til å vaske og en tur til New York.

Så er det en ting til jeg gjerne vil ta opp imens jeg har din oppmerksomhet. :-) Jeg har siden jul blitt eremitt. Har en intens motvilje mot å forlate huset uten at jeg vet direkte grunnen. Dette går ut over bl.a. vennskap. Jeg håper bare så inderlig at dere forstår - det er ikke dere jeg skyr. Spesiellt gledet jeg meg til et "symøte", jeg har fått symaskin til jul og vil gjerne få tips og råd. Når et nærmet seg dagen for symøtet med gode venner og bekjente steg uviljen mot å gå ut brått. Ikke tro at jeg ikke liker dere eller ikke gidder, det er ikke der det ligger. Skal jeg leke hobbypsykolog vil jeg si at jeg er temmelig sliten nå av det psykiske presset av å måtte gå på MR & CT annehver mnd for så å måtte møte opp til en nervevrengende legetime hvor legen forteller om cellegiften har virket de siste 2 månedene. Dette er ikke lett og jeg synes de 2 månedene i mellom bare går fortere og fortere av gårde. Fantasien lever sitt eget makabre liv og den krisemaksimerer et meste. Vær snill å prøv å forstå. Jeg har en herlig vennegjeng og det er ikke dere det står på. Håper å se dere igjen snart, jeg er mer enn gjerne åpen for besøk. Håper også at eremittilværelsen snart er over og at jeg snart er å se ute igjen. Gleder meg til våren og å gå i skogen med hundene. 

Ha en flott uke og takk for oppmerksomheten!


lørdag 8. januar 2011

Nytt år - nye muligheter


Godt Nytt År til dere som henger med bloggen! Jeg har hatt en herlig jul med familien, koselig og lunt. 
Det har snødd endel her da, men det er jo pent å se på når det legger seg i hekken. 

Min nydelige sønn tok på seg findressen i dag, han skulle på skoleball.  Synes ikke det var lenge sien han kjørte trå-traktor sammen med nabogutta jeg.... Utrolig som tiden flyr, i år er han russ.

Nissen kom med symaskin til meg på julaften. Jeg har lenge hatt lyst til å sy dresser til mine nakne gutter og nå har produksjonen blitt satt i gang ved hjelp av ei snill jente som sendte meg mønster og ferdig klippet dress. Takk Liv Jorun! Her er Deno, motvillig modell til en av mine første kreasjoner. 

Skal se om jeg ikke blir flinkere til å blogge i det nye året selv om det kanskje ikke er så mye vetthugt å si alltid. Jeg vil ikke at dette skal bli en ren "kreft-blogg" og vil prøve å balansere det med andre innlegg som ikke handler om sykdom. 

Når det er sagt (hehe) må jeg si at jeg har det veldig greit. Energien kommer saaaakte krypende, skulle gjerne ønske den kom litt fortere, en jeg skal ikke klage. Det er så mange som har det så mye værre enn meg. Jeg går fremdeles på xeloda, cellegifttabletter, og har ingen bivirkninger verd å snakke om. Sånn sett er jeg også heldig for bivirkningslista i xelodapakken er LANG.  Jeg går til overvåkning -kalles også kontroll - hver andre mnd og det er vel det eneste som er slitsomt. Nå gleder jeg meg til våren og i år skal terrassen brukes maaaaasse!!

Til dere som sender boinker og varme tanker: Kan dere være så snille å sende masse boinker og varme tanker til min venn Sebastian som ligger på DNR nå? Han trenger det virkelig. 

Ha en fin vinter og takk for alle hyggelige kommentarer!!