onsdag 29. april 2009

Badesesongen har startet!!

Vel - for enkelte har badesesongen startet. Det gjelder visst bare for gale nordlendinger og nakenhunder, noe annet har jeg ikke sett i vannet... Dette bildet er tatt mandag etter vår faste, daglige Oslotur. Det var iaf skikkelig varmt i sola!

Så idyllisk er det på Vispen etter at snøen er borte og før badegjestene kommer... Hvor skal vi gjøre av oss når badegjestene kommer?

Ellers er vi dagpendlere til Oslo. Har nå unnagjort 6 strålinger og har 19 igjen. Det føles som jeg tilbringer all min tid i bilen... Heldigvis for meg har jeg hyggelig selskap i bilen, dessverre for Teddymannen har jeg munndiarè. Den 2. juni løper jeg (løper ja!) for siste gang ut av strålebunkersen på Ullevål og da har jeg tenkt å unne meg en dimmepresang - en GPS! Litt rart med denne strålingen, den tar ca 4 minutter, ikke ser jeg noe, ikke lukter jeg noe og ikke hører jeg noe bortsett fra knirking i maskinen når den skifter posisjon og alarmen da maskinen stråler - vel, ikke at jeg hører noe som helst da, jeg ligger med MP3 spilleren på alltid. Kanskje det hele er humbug? ;-) Vel vel, mulig jeg trekker tilbake den uttalelsen om jeg er en av dem som blir skinnflådde av dette, noen får jo 3. grads forbrenninger. *grøss* So far so good. Er ikke rød på det bestrålte området engang. Enda...
I taket over maskinen er det et digert slags underbelyst glassmaleri, det er som om jeg ligger på ryggen på bakken og kikker opp mot et flott fransk slott med utsmykninger på gesimsen, stjernehimmel og en måne bak noen skyer. Bildet lyser bare opp da maskinen er på, men jeg skal høre med mitt hyggelige stråleteam en dag jeg husker det om de kan la lyset være på så jeg får tatt et flott bilde av det. Bildet heter forøvrig "Sanctuary".



I dag tenkte jeg at jeg skulle spandere på meg et par nye bukser. Åhhh som jeg hater å kjøpe bukser og dagens shopping gjorde ikke situasjonen bedre. Jeg kan ikke fatte at jeg ikke for noen pris kan få dratt en bukse over flesket som er 2-3 nummer større enn de jeg har hjemme?? Har størrelsene blitt nedregulert siden sist jeg kjøpte bukser??? Funderer på å enten kapitulere til tights og skjørt eller å emigrere til Afghanistan og skaffe meg en rosa burqa...

Eller hva med en litt mer moteriktig Burberry burqa?? Riktig deprimerende å kikke etter bukser altså... Resultatet ble at jeg gikk hjem tomhendt...


(4 siste bilder rappet fra Ullevål sykehus og nettet.)

søndag 26. april 2009

Out from Under

Satt og funderte på hva jeg skulle sette som overskrift på dette innlegget da jeg hørte Britney Spears synge "Out from Under" i bakgrunnen. Stjal tittelen jeg og syntes det passet perfekt - jeg er på vei out from under... Det har vært en høst og vinter fra dype hælvette men nå er våren her og jeg klarer innimellom å se litt lysere på ting. Det at jeg kan se litt lysere på ting skyldes en kombinasjon av flere ting; - sola er tilbake, en herlig, morsom, hjelpsom sønn og sist men ikke minst - min uvurderlige støtte, mannen i mitt liv - min trofaste Teddymann som står ved min side i tykt og tynt. Han har vært med på alle legetimer og under all behandling. Håper han skjønner hva dette betyr... Pappa kan ikke få fullrost Teddymannen nok, og pappa er ikke den som vanligvis slenger rundt seg med superlativer... Det sure oppsynet på bildet under skyldes uvilje mot å bli litt promotert. :-)


Etter å ha tilbrakt et halvår i sofaen - vel, sånn føles det iaf - så kom vi frem til at sommerhalvåret skal tilbringes ute for enhver pris. Terrassen skulle vært ryddet, vasket og oljet for leeenge siden og hagemøblene var mildt sagt shabby. Ikke som i shabby chic bare så det er sagt, men bare shabby og det er visst noe heeeelt annet. Det gamle hagebordet tjener nå som utsiktspunkt for 2 nakengutter i hagen foran kjøkkenet. Resten av møblene havnet rundt omkring i nabolaget hos oppussingssultne naboer... Så ble gulvet renset og vasket. Det var visst på tide. Grønske og møkk rant i strie strømmer. Så oljet vi først 2 lag med en gyllen farge. Skulle vi aldri ha gjort!! Gulvet så ut som om det var rustent og da vi kastet på en bøtte vann trakk dette rett inn i planken. En stk sur Ingunn tasset ned til butikken, klaget og fikk 2 spann ny olje i en klar farge. En ny bøtte vann ble kastet ut og denne gangen trakk ikke vannet ned. Gulvet ser fremdeles rustent ut men det får vi heller leve med. Nye hagemøbler og en diger hengeparasoll ble innkjøpt. Om jeg kler meg i grønt vil jeg se ut som en feit padde som sitter under et kronblad... :-S


Gleder meg til borettslaget skal renovere og den heslige gulfargene på veggene blir en saga blott...



Litt pynt og stæsj må til...

Gutta har fått putekassa som utkikkspunkt på denne siden av huset.
I påsken var vi barnevakt for Guros hund Kaisa (Trønderpias Her Highness) et par dager. Ei trivelig lita dame (Kaisa - ikke Guro!) med bestemte meninger som sjarmerte Teddymannen i senk. Her er hele gjengen samlet i sola.

Så har vi kommet til den spennende føljetongen om undertegnedes hårvekst. Sånn ser altså sveisen ut pr i dag. Det ser ut som om det ligger an til å bli krøller i halve bakhodet, altså på 1/4 av skallen så her ligger det an til en spennende sveis... :-S Jeg driver for tiden med strålebehandling på Ullevål så vi (Teddymannen) kjører 20 mil om dagen. Vi er ferdig med 3 strålinger og har "bare" 22 igjen. Alt for en god sak. Håper strålene tar kverken på eventuelle slemme celler som har undratt seg tidligere behandling. Har også begynt med Tamoxifentabletter som jeg etter planen skal gå på i 5 år, det er tabletter som er forebyggende mot brystkreft som det står på etiketten. *krysse fingrene hardt*

søndag 5. april 2009

Not dead yet

Tusen takk for hyggelige kommentarer på bloggen! Det setter jeg veldig pris på skal dere vite.

Jeg har ikke blogget på en stund, men som innleggstittelen sier så er jeg ikke død enda. Våren ankom Sarpsborg og jeg gledet meg til å komme meg ut i sola, stå opp med fuglene, danse over plenen, ligge under korkeika og lukte på blomstene....yeah right... Begynte å føle meg shabby for 14 dager siden, våknet en natt av at jeg trodde jeg skulle fryse ihjel. Seriøst. Hakket tenner så plombene skrangla. Teddymannen pakket meg inn i dyner og pledd, men ingenting hjalp. Det føltes som om noen hadde stappet sitt gamle, tørkede juletre opp i såret mitt. Ikke i mine villeste fantasier trodde jeg at det kunne være infeksjon i såret siden det var en måned siden operasjonen. Feil!!! Natt til tirsdag begynte fryseanfallene, og påfølgende lørdag klarte jeg å kreke meg til legevakta. CRP (som normalt skal ligge på 8) var på over 160 - deres måleapparat gikk ikke lengre enn det... Fikk massive doser penicillin og klarte akkurat å holde meg unna sykehusinnleggelse ved hjelp av intens tigging...

Dessverre hjalp det ikke og forrige mandag måtte jeg kaste inn håndkleet og ringe ambulansen.


Da jeg ankom akutten hadde jeg feber på 40.1 og en CRP på 273... Massiv betennelse med andre ord. Jeg ble dyttet full av dop og før jeg visste ordet av det hadde de tappet ut 350ml gøgge fra såret mitt. Jaja... Ble kjørt opp på en avdeling, fikk penicillin intravenøst og derfra gikk alt til helsike. Vil ikke skrive så mye om det, men enkelte skulle ALDRI ha jobbet med mennesker!! For å si det sånn så dro jeg hjem etter et døgn og pendlet så frem og tilbake til sykehuset 3 ggr daglig for de intravenøse medisinene... Helt til veneflonen gjorde sinnsykt vondt og noen oppdaget at den hadde stått inne 2 døgn for mye... *fres* Jeg hadde underarm som Skipper'n og veneflonen ble fjernet. Siden det har jeg gått på medisiner hjemme. I morgen, mandag, skal jeg innom sykehuset igjen for en CRP sjekk og håper den har gått den riktige veien.


Møtte dessverre ingen dr House på sykehuset da... Men jeg vil spesiellt få takke dr Fritzman og sykepleier Tove som viste medmenneskelighet utover det vanlige.

Denne videoen er bare knall da. Fikk dessverre ikke satt den rett inn, men den er verdt å se. Spol 30 sekunder inn i filmen. Sånn føler jeg meg for tiden. Not dead yet.

Ha en knall påske alle sammen!