søndag 5. april 2009

Not dead yet

Tusen takk for hyggelige kommentarer på bloggen! Det setter jeg veldig pris på skal dere vite.

Jeg har ikke blogget på en stund, men som innleggstittelen sier så er jeg ikke død enda. Våren ankom Sarpsborg og jeg gledet meg til å komme meg ut i sola, stå opp med fuglene, danse over plenen, ligge under korkeika og lukte på blomstene....yeah right... Begynte å føle meg shabby for 14 dager siden, våknet en natt av at jeg trodde jeg skulle fryse ihjel. Seriøst. Hakket tenner så plombene skrangla. Teddymannen pakket meg inn i dyner og pledd, men ingenting hjalp. Det føltes som om noen hadde stappet sitt gamle, tørkede juletre opp i såret mitt. Ikke i mine villeste fantasier trodde jeg at det kunne være infeksjon i såret siden det var en måned siden operasjonen. Feil!!! Natt til tirsdag begynte fryseanfallene, og påfølgende lørdag klarte jeg å kreke meg til legevakta. CRP (som normalt skal ligge på 8) var på over 160 - deres måleapparat gikk ikke lengre enn det... Fikk massive doser penicillin og klarte akkurat å holde meg unna sykehusinnleggelse ved hjelp av intens tigging...

Dessverre hjalp det ikke og forrige mandag måtte jeg kaste inn håndkleet og ringe ambulansen.


Da jeg ankom akutten hadde jeg feber på 40.1 og en CRP på 273... Massiv betennelse med andre ord. Jeg ble dyttet full av dop og før jeg visste ordet av det hadde de tappet ut 350ml gøgge fra såret mitt. Jaja... Ble kjørt opp på en avdeling, fikk penicillin intravenøst og derfra gikk alt til helsike. Vil ikke skrive så mye om det, men enkelte skulle ALDRI ha jobbet med mennesker!! For å si det sånn så dro jeg hjem etter et døgn og pendlet så frem og tilbake til sykehuset 3 ggr daglig for de intravenøse medisinene... Helt til veneflonen gjorde sinnsykt vondt og noen oppdaget at den hadde stått inne 2 døgn for mye... *fres* Jeg hadde underarm som Skipper'n og veneflonen ble fjernet. Siden det har jeg gått på medisiner hjemme. I morgen, mandag, skal jeg innom sykehuset igjen for en CRP sjekk og håper den har gått den riktige veien.


Møtte dessverre ingen dr House på sykehuset da... Men jeg vil spesiellt få takke dr Fritzman og sykepleier Tove som viste medmenneskelighet utover det vanlige.

Denne videoen er bare knall da. Fikk dessverre ikke satt den rett inn, men den er verdt å se. Spol 30 sekunder inn i filmen. Sånn føler jeg meg for tiden. Not dead yet.

Ha en knall påske alle sammen!

6 kommentarer:

Tonje sa...

Jammen bra...... du er sterk vettu :)
Tenker på deg og ønsker deg masse god bedring.

Det er faktisk litt skummelt med helsevesnet hvor vi som pasienter faktisk selv må følge med, stille spørsmål og være kritiske for at ting skal bli gjort rektig. Vi er jo ikke utdanna... men må nesten være hobbyleger alle mann for at det ikke skal bli gjort noe feil.

Stor klem fra oss på Trosvik.

Himmel&Hav sa...

Åhh, som jeg kjenner meg igjen Ingunn. Har i årenes løp vært utsatt for så mye rart, trist, ubehagelig og nedverdigende. Men jammen finnes det virkelige engler der ute i helse-Norge også, krysser fingrene for at du får møte flere av dem. Ønsker deg god bedring og håper du får en fin påske:)

Kosene mine sa...

Huff, så fælt å høre om, tenker det har vært tøfft for både deg og familien...
Har tenkt mye på deg og sender varme tanker hver dag nedover til deg :o)
Håper du kan kose deg i påsken,
massevis av klemmer fra
meg og kosene mine!!!!

Strikkelines sa...

der va du ja...ha nu tenkt på dæ...uff ka uheldig du sku nu vær.....ja æ e så ening så enig med dæ ang jobb i helsevesenet...ikke alle som egna sæ...håpa dette ordna sæ......go påske ønskes dæ og dine.....

sologbolig sa...

Huff dette hørtes jo forferdelig ut. Håper det går bedre nå. Eg kom fra London i går. Ønsker deg ei fin påske og god bedring. Stå på !

Henriette sa...

¨Håpar deu føler deg betre, og at ting er på rett veg;)

Ha ei flott veke.
Klem:0)