Punktering, grillinnvielse og en forlover

På vei hjem fra "grilling" (les: strålebehandling) i Oslo klarte vi så klart å punktere... Jojo, det kunne ha skjedd på et værre tidspunkt så som i 120 km/t på motorveien. Vi punkterte i Sarp, men grådig irriterende er det for det. Så viste det seg at dekkene foran var i så elendig forfatning at 2 nye måtte kjøpes. Kjører jo rundt med piggfrie vinterdekk, økonomien går lett til helsike når man blir syk... Det er faktisk ikke alt som dekkes av det offentlige, så langt der ifra! De 2 siste dekkene skal vi hente neste uke så da blir iaf det på stell.

Apropos sykdom ja, min liste av komplikasjoner tar visst aldri slutt... (Her kommer en syte & klage-del så bare hopp til under neste bilde om det blir for gæærnt.)

- Først: Bronkitt så jeg måtte utsette operasjon.
- Så: Megainfeksjon i såret så jeg måtte utsette stråling.
- Deretter: Infeksjon i den affekterte armen (der jeg ikke har lymfer) fordi sykehuset lot den intravenøse porten stå i for lenge.
- Nå nylig: Infeksjon i blodåra i armen pga en mislykket blodprøve.
- I helga: Brannsår begynner å komme under armen pga strålingen. Og så under armen da... Lett å unngå å gnisse borti der liksom... Heldigvis har jeg fått mange gode råd både fra leger og fra "medsøstre". Tusen takk for mange gode råd Ingvild! :-) 9 ganger stråling igjen nå av ialt 25 så vi nærmer oss mål.

For 2 år siden kjøpte jeg en diger tønnegrill som har stått på terrassen og blomstret. I går på 17. mai ble den innviet og det var også første gang min gode Teddymann og jeg grillet sammen. Så varm har jeg aldri fått en grill før gitt... Teddymannen svidde hull i grillvottene...

Grillribbe og grillskiver er digg!! Teddymannen disket opp med en herlig salat og rødvin samt mat ble inntatt på terrassen. Der satt vi til mørket fallt på og vi frøys. Men så koselig har jeg ikke hatt det på lenge!!

Litt dårlig bilde, men alikevel. Myggspiral hører med uansett om det er mygg eller ikke, lukta bringer frem gamle minner om sene sommerkvelder på hytta.

Grillsjefen sjøl i aksjon. Sjekk gliset, nå koser han seg. Grilling er mannfolkjobb! :-)

Så! Endelig fikk vi befridd dama på bildet over fra nysjerrighetens kvaler. Jeg har spurt henne om hun er opptatt i september, noe hun har sagt hun ikke er. Men stakkaren har lidd grusomt siden jeg ikke forklarte hvorfor jeg spurte, hun ble til og med så snurt at hun benektet at hun kjente meg! Makan!! Tross nykker og annen galskap fant vi ut at Guro er så absolutt den jeg vil ha som forlover i bryllupet til høsten og lettelsen var stor da hun svarte ja. Guro er ei jente vi er stolte over å kjenne, hun er ærlig og redelig, har omløp i mellom øra (i perioder), er godheten sjøl og stiller alltid opp uansett med praktisk hjelp og oppmuntrende ord selv om hun jammen har nok å styre med selv. Har blitt skikkelig glad i denne jenta og er stolt av å ha henne på vennelista. Tonje - du kan gi beng i å fôre Guro med tips til spillopper!!!! :-) Vi vil bare ha en underskrift vi så er det så bra så. Nemlig.

Out from Under

Satt og funderte på hva jeg skulle sette som overskrift på dette innlegget da jeg hørte Britney Spears synge "Out from Under" i bakgrunnen. Stjal tittelen jeg og syntes det passet perfekt - jeg er på vei out from under... Det har vært en høst og vinter fra dype hælvette men nå er våren her og jeg klarer innimellom å se litt lysere på ting. Det at jeg kan se litt lysere på ting skyldes en kombinasjon av flere ting; - sola er tilbake, en herlig, morsom, hjelpsom sønn og sist men ikke minst - min uvurderlige støtte, mannen i mitt liv - min trofaste Teddymann som står ved min side i tykt og tynt. Han har vært med på alle legetimer og under all behandling. Håper han skjønner hva dette betyr... Pappa kan ikke få fullrost Teddymannen nok, og pappa er ikke den som vanligvis slenger rundt seg med superlativer... Det sure oppsynet på bildet under skyldes uvilje mot å bli litt promotert. :-)


Etter å ha tilbrakt et halvår i sofaen - vel, sånn føles det iaf - så kom vi frem til at sommerhalvåret skal tilbringes ute for enhver pris. Terrassen skulle vært ryddet, vasket og oljet for leeenge siden og hagemøblene var mildt sagt shabby. Ikke som i shabby chic bare så det er sagt, men bare shabby og det er visst noe heeeelt annet. Det gamle hagebordet tjener nå som utsiktspunkt for 2 nakengutter i hagen foran kjøkkenet. Resten av møblene havnet rundt omkring i nabolaget hos oppussingssultne naboer... Så ble gulvet renset og vasket. Det var visst på tide. Grønske og møkk rant i strie strømmer. Så oljet vi først 2 lag med en gyllen farge. Skulle vi aldri ha gjort!! Gulvet så ut som om det var rustent og da vi kastet på en bøtte vann trakk dette rett inn i planken. En stk sur Ingunn tasset ned til butikken, klaget og fikk 2 spann ny olje i en klar farge. En ny bøtte vann ble kastet ut og denne gangen trakk ikke vannet ned. Gulvet ser fremdeles rustent ut men det får vi heller leve med. Nye hagemøbler og en diger hengeparasoll ble innkjøpt. Om jeg kler meg i grønt vil jeg se ut som en feit padde som sitter under et kronblad... :-S


Gleder meg til borettslaget skal renovere og den heslige gulfargene på veggene blir en saga blott...



Litt pynt og stæsj må til...

Gutta har fått putekassa som utkikkspunkt på denne siden av huset.

I påsken var vi barnevakt for Guros hund Kaisa (Trønderpias Her Highness) et par dager. Ei trivelig lita dame (Kaisa - ikke Guro!) med bestemte meninger som sjarmerte Teddymannen i senk. Her er hele gjengen samlet i sola.

Så har vi kommet til den spennende føljetongen om undertegnedes hårvekst. Sånn ser altså sveisen ut pr i dag. Det ser ut som om det ligger an til å bli krøller i halve bakhodet, altså på 1/4 av skallen så her ligger det an til en spennende sveis... :-S Jeg driver for tiden med strålebehandling på Ullevål så vi (Teddymannen) kjører 20 mil om dagen. Vi er ferdig med 3 strålinger og har "bare" 22 igjen. Alt for en god sak. Håper strålene tar kverken på eventuelle slemme celler som har undratt seg tidligere behandling. Har også begynt med Tamoxifentabletter som jeg etter planen skal gå på i 5 år, det er tabletter som er forebyggende mot brystkreft som det står på etiketten. *krysse fingrene hardt*

Not dead yet

Tusen takk for hyggelige kommentarer på bloggen! Det setter jeg veldig pris på skal dere vite.

Jeg har ikke blogget på en stund, men som innleggstittelen sier så er jeg ikke død enda. Våren ankom Sarpsborg og jeg gledet meg til å komme meg ut i sola, stå opp med fuglene, danse over plenen, ligge under korkeika og lukte på blomstene....yeah right... Begynte å føle meg shabby for 14 dager siden, våknet en natt av at jeg trodde jeg skulle fryse ihjel. Seriøst. Hakket tenner så plombene skrangla. Teddymannen pakket meg inn i dyner og pledd, men ingenting hjalp. Det føltes som om noen hadde stappet sitt gamle, tørkede juletre opp i såret mitt. Ikke i mine villeste fantasier trodde jeg at det kunne være infeksjon i såret siden det var en måned siden operasjonen. Feil!!! Natt til tirsdag begynte fryseanfallene, og påfølgende lørdag klarte jeg å kreke meg til legevakta. CRP (som normalt skal ligge på 8) var på over 160 - deres måleapparat gikk ikke lengre enn det... Fikk massive doser penicillin og klarte akkurat å holde meg unna sykehusinnleggelse ved hjelp av intens tigging...

Dessverre hjalp det ikke og forrige mandag måtte jeg kaste inn håndkleet og ringe ambulansen.


Da jeg ankom akutten hadde jeg feber på 40.1 og en CRP på 273... Massiv betennelse med andre ord. Jeg ble dyttet full av dop og før jeg visste ordet av det hadde de tappet ut 350ml gøgge fra såret mitt. Jaja... Ble kjørt opp på en avdeling, fikk penicillin intravenøst og derfra gikk alt til helsike. Vil ikke skrive så mye om det, men enkelte skulle ALDRI ha jobbet med mennesker!! For å si det sånn så dro jeg hjem etter et døgn og pendlet så frem og tilbake til sykehuset 3 ggr daglig for de intravenøse medisinene... Helt til veneflonen gjorde sinnsykt vondt og noen oppdaget at den hadde stått inne 2 døgn for mye... *fres* Jeg hadde underarm som Skipper'n og veneflonen ble fjernet. Siden det har jeg gått på medisiner hjemme. I morgen, mandag, skal jeg innom sykehuset igjen for en CRP sjekk og håper den har gått den riktige veien.

Møtte dessverre ingen dr House på sykehuset da... Men jeg vil spesiellt få takke dr Fritzman og sykepleier Tove som viste medmenneskelighet utover det vanlige.

Denne videoen er bare knall da. Fikk dessverre ikke satt den rett inn, men den er verdt å se. Spol 30 sekunder inn i filmen. Sånn føler jeg meg for tiden. Not dead yet.

Ha en knall påske alle sammen!

Maling & Asgeir-sveis!

Da har jeg nettopp gjort ferdig en takkerunde til alle de hyggelige menneskene som har lagt igjen koselige kommentarer på bloggen. Det var noen få jeg ikke fikk opp kommentarfeltet til, jeg skal prøve igjen senere. Så var det noen som ikke hadde egen blogg - tusen takk skal dere ha!

Vi driver for tiden og maler muren. Hele 3 strøk må visst til... Så nå mangler vi ett. Her er resultatet så langt - før - og nå.

Det ble mye "roligere" i stua og veggen skiller seg ikke så mye ut lengre. Gleder meg til det siste strøket er ferdig!

Med meg går det stadig fremover. Skal på kontroll hos kirurgen til fredag (den 13!!! *grøss*) for å sjekke sår og for å få den endelige beskjeden over hva cellegiften har kverket. Håret vokser dag for dag. Ikke akkurat den fargen jeg ville, Teddymannen kaller meg "sølvreven"... Som kjent så har man det ikke mer moro enn man gjør det til selv, så jeg farget håret Asgeir-rødt!

Se bort ifra hovne øyne, måtte jo klart få øyekatarr også. :-S Høyre armen hvor lymfene ble fjernet har jeg ikke like stor svingradius på som tidligere, men det blir bedre og bedre for hver dag som går.

Teddymannen og jeg koste oss på kjøkkenet i dag imens vaskemaskinen sentrifugerte i etasjen over. Så hørte vi et smell og så hørtes noe som lignet på salver fra et maskingevær... Ruslet opp på badet og kikket, joda, betongelementet inni maskinen hadde løsnet, ramlet ned på trommelen som hadde hakket opp store mengder av den og sendt en sky av betongstøv over hele badet... Vi åpnet opp baksekselet og alt var fyllt av betongstøv og betongen hadde havnet på motoren... Bye bye vaskemaskin!!

Alt skal liksom gå på tverke for tiden... Vi oppdaget forrige uke at vasken på do lekker. Hurra. Så fikk jeg beskjed om at den telefonen jeg ville ha, Samsungen som jeg har skrevet om tidligere på bloggen, hadde uklar leveringsdato. Den har ikke kommet enda... Så jeg bestillte da et annet rosa vidunder, en LG KU990. Noen timer etter bestillingen tikket det inn en beskjed om at det var uklar leveringsdato på denne også. Jaha. Vi prøver igjen! Nå har jeg lagt inn en bestilling på den samme telefonen men i sort, den skal etter planen ankomme NetCom i morgen, skal ringe dem da. Så får vi se! Det blir min første tasteløse telefon. Ja, jeg er en tanke teknofreak! Søt eller hva?? :-)

Så ett spørsmål til borgere av Blogglandia. Hva er dette?? Jeg arvet denne tingen av mine besteforeldre, og er usikker på om det er en vase, en blekkholder eller...?

Så på tampen må jeg vise fram telysfisken jeg fikk igår! Er den ikke fin?

Oi! Dette ble langt!! Da takker jeg for oppmerksomheten og ønsker alle hyggelige mennesker der ute en flott ukeslutt! Ta vare på hverandre!!

Mot til å takle å se seg selv....

Jeg har gått på cellegift en stund...Fikk min første gift den 6. oktober i fjor og har fått i alt 6 kurer med 3 ukers mellomrom. Den siste ble satt den 21. januar i år. 2 uker etter den første dosen ble satt mistet jeg håret. Jeg har alltid hatt langt, tykt hår. Da jeg fikk vite at håret kom til å gå bestemte jeg meg for at det var jeg som skulle bestemme når håret skulle gå, ikke cellegiften. Så min kjære mann ble delegert til å ta hårtrimmeren og barbere det av... Parykk har ikke vært min ting, så jeg kjøpte et lass med hodeplagg, men det ble til at jeg har kun brukt et par buff. Jeg så meg selv i speilet engang da jeg var helt skallet, og det synet gjorde meg kvalm... Så deretter dukket jeg under speilet når jeg skulle dusje og har ikke sett meg selv skallet siden.

Bildet over kom til i dag.... Litt over en måned etter siste cellegift. I vanvare glemte jeg å dukke under speilet da jeg skulle dusje. Da synes jeg det værste var gjort og bestemte meg for å dokumentere hårvekstens fremfrift. Dette bildet ble tatt av mannen min og lagt ut på brystkreftgruppa på Facebook i "skalleriet". Når det først var gjort bestemte jeg meg for at jeg likesågodt kunne legge det ut her...

Jeg ser av besøkstallene mine her på bloggen at jeg i dag rundet 2500 besøk....Jeg er imponert. Trodde aldri i min villeste fantasi at så mange ville ramle innom. En kjapp statistisk hoderegning skulle tilsi at fler av de som har tittet innom enten har eller er pårørende til noen med brystkreft. Om noen kan få noe som helst positivt ut av at jeg "går ut av skalletskapet" så er mitt mål oppnådd. Jeg har valgt å være helt åpen om sykdommen. Dette har jeg fått pes av fra noen, men de aller fleste har tatt det positivt. Det henger fremdeles dumme tabu igjen rundt det å ha kreft. Disse tabuene vil jeg til pers. Ved å stå frem som skallet (vel - ikke helt skallet da! :-)) har jeg vel allerede tråkket over grensen for et tabu - kvinner skal ikke vise seg skallet. En modig og tøff medsøster jeg kjenner har fått pes på jobben fordi hun velger å gå ut skallet. Så modig er ikke jeg.

La ikke samfunnet rundt deg diktere hvordan du skal se ut. Gjør som du føler for. Til onsdag, altså i overmorgen, skal jeg opereres - høyre bryst og lymfer under armen skal bort. Det er mulig jeg vil gå uten protesen innimellom. Uansett er det mitt valg. Om du ser meg - kom bort og si hei da! :-)

Ha en flott mandagskveld dere der ute i Blogglandia - og våg å være den dere er!

Operasjon utsatt

Som jeg tidliger skrev så skulle jeg jo blitt operert i morgen. Men så har jeg jo en sinna bronkitt som ikke vil gi seg så lett, så etter samtale med min hyggelige kirurg ble operasjonen utsatt en uke eller to... Så i morgen bærer det avgårde til fastlegen for å evt få en annet penicillintype.

Så da sitter jeg her, vaglet opp på barstolene på kjøkkenet og surfer på nettet. Jeg skal være forsiktig med å være ute, så da begrenser aktivitetene seg litt. Jeg vil gjerne ha tips og råd om hvordan bygge opp energinivået som ligger og spreller i kjelleren etter cellegiftkuren. Kjærringråd mottas med takk! Om noen har tips om hvordan kverke bronkitt tar jeg gjerne i mot tips der også.

(Bildet lånt av Ullevål sykehus.)

Første strøk og aldri fred å få...

Dagen startet bra. Jeg var i god form både fysisk og i knollen og dro alene til blodprøver. (Bragd til å være meg!) Blodprøvene var flotte, har immunforsvar bare litt under et friskt menneske. Så i morgen blir det lørdagskafè som vanlig.

Så fant jeg ut at det var på tide å dusje... Fant en kul i lysken da ja. Skal ikke skrive her hvilke uttrykk jeg brukte. En blanding av pursinne og fortvilelse - skal jeg aldri få fred?? Ringte legen som var på kreftsenteret på Ullevål i kveld, hun leste journalen min (ikke min lege) og ringte meg igjen. Hun sa det var lite sannsynlig at det var lymfen i lysken som var affektert, kan ha med utslettet å gjøre, men hun kan jo klart ikke stille diagnose over telefon. Jeg fikk tilbud om å komme når jeg ville for å sjekke det, natt og da. Jeg velger å se det litt an, har time den 10. uansett. Sobril og whiskey. *hikk*

I kveld malte vi første strøk på skapet. Det trenger nok 3 strøk totalt. Å hjelpes så mye lysere og finere det ble allerede, utrolig hvor mye lys den mørke fargen stjal. De blå feltene på muren har vi IKKE malt!!!! Om du kikker helt nederst til høyre i bildet ser du at jeg har klint på litt hvitmaling på et par steiner og fuger for å se kontraster og sånn. Og beslutningen er tatt - muren skal males snarest!!! Den stjeler jo også masse lys i stua. Butinox'en vi bruker lukter ikke så mye så mulig vi tar det kjappere enn planlagt.

Ha en flott helg alle sammen og pass på hverandre! Husk livet består av hverdager - carpe diem!