mandag 28. desember 2009

Fri til å være den jeg er


I dag kommer et litt mer seriøst innlegg fra meg, og det er et innlegg jeg har tenkt på lenge. Det er adressert til spesifikke personer, men det er også generellt skrevet. Føler du deg truffet så har du kanskje en grunn til det.

Jeg er ikke en allround person alle liker, såpass smart er jeg at jeg har innsett det for lenge siden. Heldig er jeg som har venner - ordentlige venner - som setter pris på meg for at jeg er den jeg er. Jeg har blitt kallt kynisk for å ha kvittet meg med mennesker i livet (nei jeg har ikke drept noen :-)) som kun drar meg ned, som kun er negative til alt. Negativitet er utrolig smittsomt, det er forøvrig også positivitet og vi velger å omgi oss med positive, mentalt oppegående mennesker. Spesiellt etter jeg ble syk ble dette veldig viktig for meg - å være fri til å være den jeg er. Jeg har vel egentlig aldri vært et flokkdyr og har alltid gått mine egne veier på godt og vondt. Nå er jeg vel enda "værre", jeg gjør akkurat hva jeg vil og blåser virkelig i hva andre mener. Ikke sånn å forstå at jeg tråkker på andre og er egoist, på ingen måte. Jeg har beskrevet i et innlegg lengre ned om mitt valg om å gå uten parykk da jeg hadde svært kort hår etter cellegift. Etter moralske vokteres sitt synspunkt er ikke det helt godtatt. En venninne har frontet kreftsaken i media flere ganger og fått høre at det ikke er bra å stikke fram nesa for mange ganger. Hørte jeg janteloven?? Du skal ikke tro du er noe!

Jeg har tydeligvis vært omgitt av mennesker i livet mitt tidligere som ikke har unnet meg at jeg har hatt det bra. Klassiske tegn på misunnelse. Mitt valg av nakenhunder som "min" hunderase bunner i en interesse jeg fikk for rasen da pappa ga meg en hundebok i 1978. I tillegg har jeg astma og allergi så en pelset hund er utelukket. Jeg glemmer aldri den kvelden jeg fikk vite at jeg skulle få Deno av 2 personer som nå har blitt mine høyt skattede venner. Jeg var så glad!! Satt og skrattlo av glede i bilen på veien hjem og kunne knapt vente til morgendagen da de skulle kjøre Deno hjem til meg. Jeg ville gjerne dele den gode nyheten med en som sto meg nær og ringte opp vedkommende. Tilbakemeldingen jeg fikk var ikke som ventet. "Ææææsj!! Nakenhunder er sååå ekle, kunne du ikke skaffe deg en ordentlig hund og ikke en sånnf****slikker??" var "gratulasjonen" jeg fikk. Dette er et menneske som utmerket godt vet om min astma og allergi samt min fascinasjon for rasen. Du snakker om å kunne glede seg på andres vegne...

Samme person har alltid karakterisert mine venner som "de hundefolka" og "Fredrik" - begge deler uttalt som man gjør når man spytter bort rusk fra tunga. Vel, jeg har iaf venner. Ordentlige venner som stiller opp i tykt og tynt noe de har bevist gang på gang. Våre (Teddymannens og mine) venner er håndplukket og vi menger oss ikke med noen fordi vi på noens agenda skulle være programforpliktet til å gjøre det.

Jeg sier hva jeg mener og gjør som jeg vil. Jeg spiller Nintendo selv om jeg er 41 år. Jeg hører på masse sær og smal musikk. Jeg liker indiske og cubanske filmer. Jeg har en sær sans for humor og kan le på de mest upassende steder. Jeg er håpløs på å holde ting stilrent, vårt hjem er et sammensurium av mix and match. Vi har hybelkaniner i krokene og skulle definitivt ha vasket bilen både utvendig og innvendig. Jeg kan gjerne gå med en fan t-skjorte med John Lennon eller Super Mario på. Jeg går i rosa crocks. Jeg er ingen gourmetkokk men kan lage merkelig mat fra flere land. Jeg har tibetanske bønneflagg i soveromstaket og går gjerne i butikken uten hverken protese eller sminke.

Så kommer vi til de som på en måte er programforpliktet til å holde kontakt og å bry seg om som heller synes det er mer behagelig å juge, drite i og å mele sin egen kake. Greit for meg så lenge jeg slipper å ha noe med de å gjøre.

Deretter ex'er. Jeg er såpass heldig at jeg ikke har problemer med mine. En var sogar innom nylig på kaffe og overrakte oss en diger kalkun til nyttårsaften. Teddymannen er ikke fullt så heldig stillt. Han har èn stykk patetisk ex som tror hun er i en særstilling. Nå snakker vi IKKE om moren til Teddys datter som faktisk er i en særstilling nettopp som moren til hans datter. Hun er et herlig menneske og var også nylig innom. Denne patetiske exen og hennes patetiske familie forstår tydeligvis ikke at det er slutt og at Teddy nå er en gift mann. Familien til denne ex'en prøver visstnok å tigge penger fra Teddy. Veeeel, det skjer aldri at det kommer 50 øre herfra... Skal man legge sammen antall arbeidstimer Teddy har lagt inn når han passet en skokk unger da ex'en lå dopet på piller samt det å være offer for en psykopat kontra den påståtte skyldte summen blir regnestykket enkelt. Er det noe disse pateiske menneskene vil får de banke på døren som mennesker med stake gjør, ikke snike rundt natterstider og putte brev i postkassa.

Jeg gjør som jeg vil. Noen finner det sikkert latterlig og patetisk. Og så?? Egentlig er det leit at det skal så mye til før man forstår hva som er viktig i livet: Å leve det sånn som man vil uten å bry seg om dømmende mennesker som mener jakka en har er sååå feil og at det er aldeles galskap å hente posten iført pysjamas og å gå i butikken uten sminke. Sånne mennesker er det faktisk synd på som ikke tør å være seg selv og å leve livet til det fulle. Lev NÅ folkens og ikke bry dere om hva andre tror og tenker. Lev rikt og fullt og lev deres EGET liv. Go fast!

Hvorfor jeg har John Lennon som innleggsbilde i dag? Han er for meg personifiseringen av å gå sine egne veier.


6 kommentarer:

Linn-Therese sa...

drit bra innlegg Ingunn!!! stå på og kunne ikke vært mere enig i hva du skriver! Klem fra Linn-Therese!

skravlebøtta sa...

hadde dette vært facebok så hadde jeg trykka på bryteren LIKER!!
få det ut og inn der det passer,for å si det sånn!
stå på ingunn!
og flott med ansikter til den jævla kreftsykdommen.heier på samantha,espen og alle andre som viser det fram!
livet er for kort til buske visvas!
ha en strålende dag frøken og sender de beste ønsker videre i året som kommer:)
klems fra torild:)

Guro sa...

hurra hurra og føkkings på tide du fikk det ut!!!
venner er familien du velger selv Ingunn og vi er så glad for at jentene våre har tante Ingunn og Onkel Teddy!

Livet er for kort til at man skal ha møkkafolk i livet sitt! Det vet vi alt om her ute i skogen! Så kvitt deg heller med dem!
En irritasjon mindre!

Strømmis sa...

På tide å lete opp sine egne stier ja, på tide å sette skapet der man mener skapet skal stå. På tide å være seg sjæl og ikke Vendela....

Sterke saker dette, Ingunn, sterke saker.

*støtteklem*

Anonym sa...

Hei,jeg kjenner deg ikke men datt innom bloggen din i dag. Det du har skrevet traff meg sååå sinnsykt.Vi må være flinkere å være oss selv ikke hva andre vil vi skal være. Flott innlegg!!!
Ønsker deg alt det beste og sender en klem fra meg tl deg!
Beste hilsen Astrid!

IngunnF sa...

Tusen takk Astrid!
Varm klem til deg :-)