søndag 16. januar 2011

Støv på hjernen


Jeg leste bloggen til Emmeline i dag og det satte igang endel tenking. Hun skriver om husarbeid og vasking. Det fikk meg til å tenke tilbake på tiden før alt ble snudd om, før jeg ble syk. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg syntes husarbeid var forferdelig morsomt, men jeg må vel innrømme at jeg hadde litt støv på hjernen og likte å ha det ryddig, rent og sortert rundt meg. Jo mer skittent og rotete det var jo artigere var det å gyve løs på det for så å nyte resultatet når det ble ferdig.  Jeg bor i en leilighet over 2 plan og pleide å ta hele huset hver fredag, vinduer ble pusset hver 14. dag. 

Så ble jeg syk og ble raskt satt på cellegift. Giften tappet meg for all energi som fantes. Jeg husker en kveld min mann og jeg skulle skru sammen et vitrineskap, han trengte meg til å holde imens han skrudde. Jeg sovnet utmattet i stolen mellom hver ting jeg måtte holde. Siden den gang har jeg fått igjen mye energi, men er ikke helt der enda. Legen forteller meg at det ikke er sykdommen som gjør meg så sliten men fatigue (kronisk utmattelsessyndrom) og det psykiske. En liten trøst er jo det.

Nå støver huset ned og det ligger rot i kriker og kroker. Mannen min er også syk (ikke kreft) og har ikke mye krefter, men hjelpes å han gjør sitt beste. Han lager mat, vasker klær, hjelper meg med praktiske ting om masse annet, uten han hade jeg ikke klart meg. Dere jenter som leser dette vet sikkert hva jeg mener, det skal helst gjøres på min måte. :-) 

Tilbake til Emmeline sitt innlegg om vasking. Hun klager sin nød over alt som skulle vært gjort og om hvordan ting hoper seg opp. Etter å ha lest innlegget hennes sitter jeg utrolig nok igjen med en følelse av misunnelse. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne ta en pille som ga meg en stor dose energi så jeg kunne gyve løs på huset. Vaske, gnikke, rydde og sortere mens skumspruten står. Ta pauser i stolen med en kopp te imens svetten siler på ryggen. Sette på favorittmusikken og gyve på igjen for så å ta en dusj, sette meg med i go'stolen og nyte resultatet, deilig sliten. Når jeg er i butikken myser jeg på forskjellige vaskemidler, sølvpuss og vindusrens og drømmer om å kjøpe en masse remedier og sette igang.

Dette er hva jeg drømmer om. Hadde noen sagt til meg for drøye 2 år siden at jeg ville sitte å drømme om å vaske ville jeg trodd vedkommende var skvatt gal. Jeg har drømmer på øverste og nederste hylle - energi til å vaske og en tur til New York.

Så er det en ting til jeg gjerne vil ta opp imens jeg har din oppmerksomhet. :-) Jeg har siden jul blitt eremitt. Har en intens motvilje mot å forlate huset uten at jeg vet direkte grunnen. Dette går ut over bl.a. vennskap. Jeg håper bare så inderlig at dere forstår - det er ikke dere jeg skyr. Spesiellt gledet jeg meg til et "symøte", jeg har fått symaskin til jul og vil gjerne få tips og råd. Når et nærmet seg dagen for symøtet med gode venner og bekjente steg uviljen mot å gå ut brått. Ikke tro at jeg ikke liker dere eller ikke gidder, det er ikke der det ligger. Skal jeg leke hobbypsykolog vil jeg si at jeg er temmelig sliten nå av det psykiske presset av å måtte gå på MR & CT annehver mnd for så å måtte møte opp til en nervevrengende legetime hvor legen forteller om cellegiften har virket de siste 2 månedene. Dette er ikke lett og jeg synes de 2 månedene i mellom bare går fortere og fortere av gårde. Fantasien lever sitt eget makabre liv og den krisemaksimerer et meste. Vær snill å prøv å forstå. Jeg har en herlig vennegjeng og det er ikke dere det står på. Håper å se dere igjen snart, jeg er mer enn gjerne åpen for besøk. Håper også at eremittilværelsen snart er over og at jeg snart er å se ute igjen. Gleder meg til våren og å gå i skogen med hundene. 

Ha en flott uke og takk for oppmerksomheten!


7 kommentarer:

Emmeline sa...

Å hjelpe meg Ingunn. Du setter ting i perspektiv. Jeg hadde faktisk jenter som deg i bakhodet da jeg skrev innlegget mitt i dag. Når tøff sykdom tar over livet, blir vasking bare en uvesentlig bagatell....
Jeg krysser fingre for at du skal bli bedre og helt frisk i løpet av året som går. Håper at det er mulig!!!
For meg er dette selvfølgelig bare et lite hjertesukk som handler om uvesentlige ting, så takk for at du setter livet i perspektiv. Det er bra for meg og sikkert flere andre også:) GOD KLEM

Ingunn sa...

Hei.
Jeg leste innlegget ditt på Emmelines blogg.
Du høres ut som en positiv dame med en god familie og det betyr jo mye !
Håper inderlig at livet blir lettere for dere og at dere kan bli friske .
Gode tanker og klemmer sendes deg fra..........Ingunn :-)

Ann Cecilie sa...

Forstår deg så altfor godt, og jeg er helt klart ikke den eneste.. Hvem har ikke vært tappet for energi over lengre tid.. og med tanke på din historie er det jo ikke rart at luften går litt ut.
Det er lov.. Og hvis ikke omgangskretsen din skjønner det, så er det deres tap :)
Dine virkelige venner er der når du er tilbake til "normalen" Hvem vil vel slutte å bry seg om om en dame som deg :) Bein i nesa, tøff og ikke minst fantastisk humor.. Du har garantert mange flere positive sider, men det er spesielt disse tre jeg forbinder med deg!
Klemmer :))

Irene sa...

Fant bloggen din ved en tilfeldighet og tenkte at jammen har vi litt tilfelles.Jeg er også 42 år og sier som deg,tenk at jeg er blitt 42 år!for det har ikke vært noe selvfølge.Jeg fikk brystkreft da jeg var 28 år, jeg gikk på kontroll i 10 år etterpå og tro meg det ble aldri en vane, like nervepirrende hver gang.Var superheldig å ikke få spredning så jeg har vært frisk i fra brystkreften i mange år nå.Har og flere sykdommer som gjør at deg blir utmattet for den minste ting.føler meg som 142 år av og til!! ha,ha. Vil bare si ikke gi opp!!! og lykke til!!! Stoor klem til deg

Mona/Villa Tverrteigen sa...

Hei..
Jeg leste om deg på Emmeline sin blogg.
Innlegget ditt her inneholder mye sanne ord. Jeg håper virkelig at det ordner seg for deg og at du blir frisk. Støv og rot er ingenting sammenlignet med sykdom.

Har du vurdert å få hjemmehjelp??? Det kan jo være greit så slipper du å tenke på renhold i det hele tatt.
Tror enkelte med ME får dekket dette vist det er behov:)))
Bare en tanke fra meg til deg.

Ha en fortsatt fin uke.
Klem Klem:)

Anonym sa...

Hei å hå! Godt nytt år til deg og resten av familien!Ser at støv og vasking er på tapeten.Vi "damer" er noen rare skapninger,bryr oss mye om støv og rot.Har ennå ikke hørt her i huset fra gemalen:"Nå tror jeg at vi må ta å vaske huset." Nei, der er det nok jeg som er frampå.Fra han kommer det som oftest:" Ser ikke noe støv her ,vi kan vel vente til neste helg?"Så slapp av og kom til krefter du, plutselig er energien tilbake og da kan du ta fram vaskebøtta. Stor klem fra nord. Hilsen Irene. Ps. Har sendt mange gode tanker til din venn. Håper han har det bra.Ds.

adalesverden sa...

Bare innom for å "se " til deg.
Fant et flott innlegg som gir ettertanke.

Klem fra nord