På vei hjem fra "grilling" (les: strålebehandling) i Oslo klarte vi så klart å punktere... Jojo, det kunne ha skjedd på et værre tidspunkt så som i 120 km/t på motorveien. Vi punkterte i Sarp, men grådig irriterende er det for det. Så viste det seg at dekkene foran var i så elendig forfatning at 2 nye måtte kjøpes. Kjører jo rundt med piggfrie vinterdekk, økonomien går lett til helsike når man blir syk... Det er faktisk ikke alt som dekkes av det offentlige, så langt der ifra! De 2 siste dekkene skal vi hente neste uke så da blir iaf det på stell.Apropos sykdom ja, min liste av komplikasjoner tar visst aldri slutt... (Her kommer en syte & klage-del så bare hopp til under neste bilde om det blir for gæærnt.)
- Først: Bronkitt så jeg måtte utsette operasjon.
- Så: Megainfeksjon i såret så jeg måtte utsette stråling.
- Deretter: Infeksjon i den affekterte armen (der jeg ikke har lymfer) fordi sykehuset lot den intravenøse porten stå i for lenge.
- Nå nylig: Infeksjon i blodåra i armen pga en mislykket blodprøve.
- I helga: Brannsår begynner å komme under armen pga strålingen. Og så under armen da... Lett å unngå å gnisse borti der liksom... Heldigvis har jeg fått mange gode råd både fra leger og fra "medsøstre". Tusen takk for mange gode råd Ingvild! :-) 9 ganger stråling igjen nå av ialt 25 så vi nærmer oss mål.
For 2 år siden kjøpte jeg en diger tønnegrill som har stått på terrassen og blomstret. I går på 17. mai ble den innviet og det var også første gang min gode Teddymann og jeg grillet sammen. Så varm har jeg aldri fått en grill før gitt... Teddymannen svidde hull i grillvottene...
Grillribbe og grillskiver er digg!! Teddymannen disket opp med en herlig salat og rødvin samt mat ble inntatt på terrassen. Der satt vi til mørket fallt på og vi frøys. Men så koselig har jeg ikke hatt det på lenge!!
Litt dårlig bilde, men alikevel. Myggspiral hører med uansett om det er mygg eller ikke, lukta bringer frem gamle minner om sene sommerkvelder på hytta.
Grillsjefen sjøl i aksjon. Sjekk gliset, nå koser han seg. Grilling er mannfolkjobb! :-)
Så! Endelig fikk vi befridd dama på bildet over fra nysjerrighetens kvaler. Jeg har spurt henne om hun er opptatt i september, noe hun har sagt hun ikke er. Men stakkaren har lidd grusomt siden jeg ikke forklarte hvorfor jeg spurte, hun ble til og med så snurt at hun benektet at hun kjente meg! Makan!! Tross nykker og annen galskap fant vi ut at Guro er så absolutt den jeg vil ha som forlover i bryllupet til høsten og lettelsen var stor da hun svarte ja. Guro er ei jente vi er stolte over å kjenne, hun er ærlig og redelig, har omløp i mellom øra (i perioder), er godheten sjøl og stiller alltid opp uansett med praktisk hjelp og oppmuntrende ord selv om hun jammen har nok å styre med selv. Har blitt skikkelig glad i denne jenta og er stolt av å ha henne på vennelista. Tonje - du kan gi beng i å fôre Guro med tips til spillopper!!!! :-) Vi vil bare ha en underskrift vi så er det så bra så. Nemlig.
