Hue i ei bøtte is

2 1/2 time i uka sitter jeg med hue i ei bøtte med is. Dette er fordi jeg får cellegiften Taxol og ishetta gjør så at jeg ikke mister håret. Sist jeg gikk på cellegift fikk jeg en gift som heter FEC100, og mot den hjelper ikke ishetter så håret datt av. Det er utrolig hvor mye håret betyr... Når det forsvant så jeg skikkelig dårlig ut. Et bilde av meg med minimal pels på skallen ligger lengre ned på bloggen, det er vel et år gammelt. Pga faren for hjertetoksisitet kan man ikke få FEC to ganger nærme hverandre så denne gangen fikk jeg Taxol. Bank i bordet har den hatt ekstremt få bivirkninger som er så lite plagsomme at de ikke er verd å nevnes.

Kjølevæsken som sirkulerer i hetta holder minus 6 grader så ja - det hvite er egenprodusert snø, ikke flass. Først må håret gjennomvætes i kaldt vann og så sitter man med hetta på i 2 1/2 time. Kaldt? Jadda. Men så lenge man er på Ullevål og så lenge man har med seg sin elskede mann går det bra. Ullevål tilbyr pledd, varmeputer, varme supper og mat og Teddymannen tilbyr TLC og sørger for at jeg har alt jeg trenger og enda mer. Etter at jeg fikk tilgang til Ullevåls trådløse nettverk har tiden blitt kortet ned.

Man har en operasjonshette på hue så ishetta ikke skal fryse fast i knollen - bokstavelig talt. Neida, jeg er ikke så syk som jeg kan se ut til på bildet, men sånn er det jeg ser ut etter 2 timers søvn, glemt sminke og lang bilreise i værste rushtrafikk i Oslo. Uttrykket "hjem, kjære hjem" får en helt annen betydning da man kommer hjem etter en sånn tur. Teddymannen og jeg sovnet som slakt i hver vår sofa til langt utpå ettermiddagen da vi kom hjem. Det går mye te her for tiden og is til dessert er det lenge siden vi hadde. Dog må jeg si at jeg gleder meg til softis-sesongen. ;-)